Spørsmål
Jeg har 2 venniner, vi var mye ilag ifjor men etter dårlige situasjoner bestemte jeg å ha litt avstand. De begge snakker et felles språk som ikke jeg forstår. Når vi var ilag snakket de ofte dette språket, jeg var sykt lei meg, de var de første nære venninene mine. Jeg tørte ikke å si fra så det fortsatte lenge. I år ble jeg god venn med en annen og prøvde å ha litt avstand fra de to vennindene. Jeg ville være vennlig og nærme nok til å henge litt etter skolen men ikke veldig personlig for det klarer jeg ikke etter alt som var. Jeg trodde det gikk bra men før jul sa de at jeg var passiv agressiv. Jeg var veldig overraska for jeg var vennlig og følte relasjonen ble mye bedre med avstand. Etter jul prøvde jeg å ha litt avstand igjen og nå svarer de så vidt på meldingene mine selvom jeg fortsatt prøver å være vennlig. Jeg føler alt er så vanskelig med dem og jeg er redd for at det skal bli 2 mot 1 hvis jeg snakker med dem. Skal jeg bare slutte å være venner? Jeg er så lei og fortsatt såret etter det som skjedde
Samtaleterapeut svarer
Det høres ut som du har havnet i en vanskelig situasjon med tanke på hva du ønsker, eller hva du skal velge å gjøre med tanke på vennene dine. Jeg kan tenke meg at dette blir ekstra sårt og vanskelig siden dette var de første nære venninnene dine.
Manglende kommunikasjon?
At de to vennene dine snakket et språk som du ikke forstår når dere har vært sammen skjønner jeg at har føltes ekskluderende. Når man er lei seg og sårbar kan det være ekstra vanskelig å ta det opp. Du valgte å ta avstand fra de, som selvfølgelig er lov. Hvis jeg skal tolke dette noen retning, så har de kanskje reagert på at du har tatt avstand hvis ingenting har blitt sagt noe om det. Så kanskje er det manglende kommunikasjon mellom dere som fører til at det blir ubehagelig og misforståelser i begge retninger.
Kulturelt kan det også være en del forskjeller som skaper misforståelser. I noen kulturer er det kanskje mer naturlig å være konfronterende i en konflikt eller når ting blir vanskelig. I norsk kultur er det kanskje mer vanlig å trekke seg tilbake eller unna.
Å snakke sammen
Hvis du ønsker å beholde vennskapet, så høres det fornuftig ut å snakke sammen. Å være redd for å ta opp slike ting er helt naturlig. Noen ganger må man gjennom det ubehaget for å få gevinsten i andre enden. Det er selvfølgelig ingen garanti for at en slik prat vil løse opp situasjonen, men det kan også gi deg en pekepinn på hva du ønsker videre. Når det gjelder å snakke om dette, kan jeg komme noen tips:
- Unngå å ta opp problemet i en konflikt, eller når du er sint eller frustrert.
- Snakk så åpent og ærlig som mulig.
- Fortell hvordan du følte/føler deg, unngå å legg "skylden" over på andre. Det kan gi bedre forutsetninger for å bli møtt på det du synes har vært vanskelig.
- Prøv å forstå hva de mener, og still spørsmål. For eksempel når de sier du er passiv aggressiv - hva mener de med dette?
- Kanskje kan det også være nyttig å snakke om hvordan dere kan unngå slike situasjoner fremover.
Å slutte å være venner
Kjenner du at vennskapet blir for belastende for deg, og du mangler tro eller håp om at dere kan løse dette så kan du jo også vurdere om du ønsker å beholde avstanden du har tatt. Noen ganger trenger vi at vennskap avsluttes, akkurat som at kjæresteforhold noen ganger må avsluttes.
Jeg er glad for å høre at du også har fått en annen god venn. Kanskje du også kan ta opp temaet med denne personen, eller noen i familien din.
Lykke til.
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten