Økt hypokonderi i vennegjengen pga covid 19 og tiktok. Flere jeg kjenner snakker hele tiden om diagnoser. På tiktok er det overalt, dette bidrar til at mange som er helt normale selvdiagnostiserer seg selv. Inkludert meg, blir en smitteeffekt ubevisst. Man begynner å tro at noe er galt når det ikke er det. Mange tror de har ADHD/ADD pga på tiktok deler man symptomer som alle kan kjenne seg igjen i. Det er nesten trendy å ha en diagnose. Jeg synes dette er usunt og skummelt. Man vil ikke ha en diagnose, det er jo det man prøver å unngå hele livet. Så mitt spørsmål er hvordan skjerme seg fra dette jeg nevnte over? Blir paranoid av det. Evt noen tips for å unngå dette?
Generelt så ønsker vi mindre stigma knyttet til diagnoser i samfunnet, og økt kunnskap er først og fremst noe som er bra. Baksiden ved dette kan være, at noen symptomer kan veldig mange kjenne seg igjen i, uten at man trenger å oppfylle kravene for en diagnose. For eksempel er det vanlig at veldig mange har noen depresjonssymptomer, men ikke får diagnosen, fordi man har en relativt god funksjon og at det ikke preger mesteparten av dagen, alle dager og varer over tid. Konsentrasjonsvansker er noe svært mange kan kjenne seg igjen i til tider, og det er veldig mye som kan påvirke vår konsentrasjon. Den er direkte koblet til hvordan vi har det i livet, og f.eks uro og grubling kan påvirke konsentrasjonsevnen og innlæring. Det er altså et varighetskriterium knyttet til diagnoser, og også hvordan symptomer fører til nedsatt funksjon.
En måte å skjerme seg fra dette, er at du ikke fordyper deg i temaet sykdom/diagnoser. Rett og slett å scrolle videre! Det hjelper heller ikke å kjenne for mye etter eller lete etter noe som kan passe inn i en diagnose. Som regel vil du kjenne deg igjen i noe i mange diagnoser, men det betyr ikke som sagt at du har den. Dersom vi virkelig kjenner etter, kan vi fort begynne å finne noe, som vi igjen kan fortolke som noe vi blir usikre på om kanskje kan være farlig.
Kanskje du kan fremme dine holdninger i vennegjengen å være en forkjemper for at normalvariasjonen i befolkningen er stor? Livet svinger opp og ned og alle har det tungt i perioder/ sliter tidvis med konsentrasjon etc. Du kan fremme ditt spørsmål, "er vi ikke litt paranoide her nå"? Reflektere rundt dette sykdomsfokuset. Dersom man kjenner at man ikke fungerer slik man ønsker i livet, finnes det mye man kan forsøke. Løsningen for de fleste er ikke å "få" en diagnose.
Vennlig hilsen Psykologen i SiO