Spørsmål
Hei. Har en kjæreste som jobber 4/4-turnus. Skal selv begynne å jobbe i en jobb der det er mest turnusarbeid (kveld/dag og kanskje natt). Vi har snakket lenge om at vi vil ha en fremtid i lag, med barn en dag. Han er også veldig bestemt på å flytte hjem til sitt hjemsted når den tid kommer. Jeg har så lyst til å leve livet med han og ha en familie i lag. Jeg føler likevel litt at med sånn det ser ut, så må jeg «ofre» mer. Ved at det blir begrensede jobbmuligheter, dårligere lønn og å være mye alene med barn på et mindre tettsted uten egen familie i nærheten å støtte seg på. Er også familiekjær. Har ikke problem med å forstå han, men jeg føler jeg blir litt den som eventuelt må ofre i denne situasjonen. Hva gjør man i en slik situasjon, når man har helst lyst å leve i lag? Vi har det så fint, men ønsker jo også at det skal være fint i fremtiden også.
Psykolog svarer
Dette er en vanskelig situasjon som mange står i når de skal etablere seg. Når man finner en partner følger det med en hel "pakke" som vil forme hvordan livet sammen kan bli. Det mange ikke tenker på når man velger yrke er i hvor stor grad det yrket man har valgt påvirker hvordan hverdagslivet vil bli. Dette gjelder særlig om det innebærer turnusarbeid og\eller lange perioder hjemmefra.
Bosted for alltid? Det kan kjennes som man gjør et valg for hele livet når man velger bosted og særlig når en av partene flytter hjem igjen. Mange flytter hjem fordi det alltid var planen, men en god del flytter også vekk igjen etter en periode fordi det ble vanskeligere enn de hadde tenkt.
Vær åpen om at det er både og. Det er lurt å være åpen med ham om at du akkurat nå kjenner det slik at du må ofre en del om dere velger livet sammen på hans hjemsted. Selv om en er positivt innstilt og ser at det er mye bra i de valgene en tar, kan det likevel ofte være en sorg i det at en selv må slippe noen av sine egne drømmer og planer for fremtiden. Å være åpen om at dette er noe du står i akkurat nå tenker jeg er viktig. Å drøfte utfordringer dere ser for dere og hvordan dere tenker dere kan løse dem kan jo også gjøre dere tryggere på å fortsette livet sammen.
Muligheter. Når en av foreldrene jobber mye vekke faller mye ansvar på den andre i slike perioder. En finner ofte gode måter å gjøre det på når en skal få hverdagslivet til å gå opp, og så blir det litt snudd på hodet når den andre har mye tid hjemme igjen. Dette kan jo også bety at du har mer frihet i hverdagen i de periodene han er hjemme. Kanskje kan det gjøre at du kan ha en annen type arbeidshverdag også? I slike familier har den forelderen som er igjen hjemme ofte mer behov støtte. Dette kan være en måte en kan bli tettere knyttet til både egen familie og svigerfamilie. Når en av partene bor lenger unna sin familie blir det ofte også naturlig at samvær med dem blir prioritert i ferier. Mange besteforeldre velger jo også å komme på besøk i perioder hvor deres eget barn er alene hjemme med barnebarna for å avlaste og være til hjelp.
Ta den andres perspektiv. Jeg tror det viktigste dere kan gjøre er å snakke åpent om det, og forsøke å finne gode løsninger på hvordan dere kan få en god fremtid sammen. Det er ulike utfordringer som kommer underveis i et samliv, det er vanskelig å vite hva som faktisk blir de største utfordringene framover. Det at begge øver på å ta den andres perspektiv gjør at en får mer forståelse for hverandre og kan få endret kurs om en ser at det er noe som ikke fungerer for den ene eller begge.
Lykke til med livet sammen,