Spørsmål
Hei. Jeg sliter veldig for tiden. Kjæresten slo opp med meg for to dager siden. For meg kom det helt ut fra det blå - jeg elsker ham veldig mye fortsatt og vi har hatt det så fint i det siste synes jeg. Han sier til meg at han fikk spørsmål fra en venn om han kunne se en framtid med oss, og at det da gikk opp for han at følelsene hans for meg var borte etter at han ikke klarte å svare ja med en gang. Han sier at han har følt at gnisten har vært borte, og at han ikke elsker meg lenger, men at han fortsatt er veldig glad i meg. For meg kom bruddet som lyn fra klar himmel - jeg synes han hadde vært litt rar i det siste og etter jeg spurte så kom alt dette frem. Han har tenkt sånn en måned sier han, og hadde tenkt å slå opp med meg etter jul, men når jeg nå spurte så kunne han ikke lyge mer sa han. Jeg er veldig lei meg og har bare grått i to dager. Jeg klarer ikke få ned noe mat, og jeg ble fysisk syk når han sa det til meg. Hva gjør jeg?
Psykolog svarer
Det er kjempetøft å ha kjærlighetssorg, og kanskje spesielt når det kommer "som lyn fra klar himmel" som du beskriver. Det er helt vanlig å føle seg fysisk syk, og å ha vanskeligheter med å få spist. Kanskje strever du også med å konsentrere deg, sove og generelt å få gjort det du skal? I så fall er du ikke alene: dette er vanlige reaksjoner ved kjærlighetssorg. Så hva kan du gjøre det med dette? Jeg har samlet noen punkter som kan være en huskeliste for å komme seg gjennom et brudd.
- Gråt når du trenger å gråte; det er sunt å slippe følelsene ut
- Forsøk å opprettholde daglige rutiner (gå på skole, jobb, eventuelle fritidsaktiviteter)
- Forsøk å få spist regelmessig og få nok søvn
- Tren, eller få litt bevegelse og frisk luft i løpet av dagen
- Vær sammen med venner
- Gjør noe du liker!
- Snakk med noen om hvordan du har det
- Selvtilliten kan få seg en knekk, men husk å være snill mot deg selv
Disse punktene kan kanskje kjennes som selvfølgeligheter, men de har vist seg å være viktige for å komme seg gjennom vanskelige perioder i livet.
Til slutt vil jeg si at kanskje det aller beste du kan minne deg selv på er at dette faktisk vil gå over på et eller annet tidspunkt, selv om det ikke kjennes slik akkurat nå.
Jeg legger ved en artikkel som er skrevet av en student som også har gått gjennom et brudd, som jeg tror kan være til nytte for deg.
Lykke til videre, og husk at det kommer bedre tider.
Vennlig hilsen fra psykologen