?

Jeg vil flytte, men er hjemmekjær og synes forandringer er skummelt

Kvinne 23 . 02 Mars 2022
Spørsmål

Hei! Jeg har studert i oslo i 3 år nå og har fortsatt noen år igjen. Jeg har i disse 3 årene bodd hjemme og pendlet ca 1 time med buss hver vei inn til studiestedet. Dette blir veldig slitsomt i lengden og vil flytte nærmere, men nå komme problemet mitt: Jeg er så ekstremt hjemmekjær og familiekjær og synes store forandringer er ekstremt vanskelig (jeg gråt feks før første dag på studiet fordi jeg visste det skulle bli annerledes enn vgs). Jeg synes det er trygt og hyggelig å komme hjem fra en lang dag også er familien min der. Jeg tenker hver dag på at jeg har lyst til å flytte hjemmefra men hver gang det nesten blir noe av får jeg en skikkelig klump i magen og gråter når jeg tenker på dette. Jeg må jo flytte hjemme fra en gang liksom, men nå føles det som jeg aldri kommer til å bli klar for det. Jeg og en venninne leter etter ett sted å flytte sammen, men hver gang vi finner noe får jeg skikkelig kalde føtter og finner på unnskyldinger. Er redd for å sitte mye alene, har ikke venn

Kvinne (23)
Sosionomen svarer
Hei

Det er ikke uvanlig å oppleve endringer og overganger som vanskelig, men  disse vil komme uansett om vi vil eller ikke. Jeg vil råde deg til å utfordre deg selv og trå ut av komfortsonen.

Kan du tenke på dette som et mestringsprosjekt for deg selv? Det positive er at du selv kan ta kontroll over hvor, når og på hvilken måte du skal gjennomføre denne endringen. I tillegg kan mestringsfølelsen ha overføringsverdi til andre fremtidige utfordringer som du kan møte på.

En nøkkel til å tåle endringer er å ta små steg og tilvenne seg det nye gradvis. Kanskje du kan ha korte uker i Oslo i starten og kanskje planlegge et besøk hjemme i løpet av uka? Kanskje din familie kan besøke deg i Oslo? 

Jeg tror det er lurt av deg å flytte sammen med ei venninne, nettopp fordi du flytter sammen med noen du kjenner fra før og som vil være med på å gjøre overgangen litt tryggere enn det den kunne vært hvis du flyttet på egenhånd. 

Du er velkommen til å ta kontakt med samtaletilbud i din samskipnad.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen

Sosionomen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?