Spørsmål
Hei, jeg har en litt vanskelig situasjon med foreldrene mine. Pappa byttet jobb for et par år siden og har i den nye jobben lavere lønn, noe hele familien har lagt merke til. Det siste året har både mamma og pappa spurt om å låne penger. Alt jeg har av penger, er noe jeg selv har tjent eller spart hele livet mitt. Det er ingen hemmelighet at vi ikke har hatt mye penger, noe som jeg alltid har tenkt på og vært bevisst på. Det at pappa nå har spurt om å låne 15 tusen er vondt. Jeg kan enkelt låne bort pengene, men det er vondt å vite at han må spørre meg om hjelp. Jeg blir lei meg, men også sint på meg selv for at jeg tenker på meg selv og min egen fremtid. Det blir stadig vanskeligere å kjøpe bolig og jeg sitter på en følelse at jeg aldri vil ha muligheten til det. Pengene jeg alt har lånt bort, har jeg ikke fått tilbake og syns det er et sårt tema å ta opp med mamma og pappa. Hva kan jeg gjøre?
Rådgiver svarer
Dette forstår jeg at er vanskelig og sårt. Det er naturlig at du ønsker å hjelpe foreldrene dine, og samtidig helt naturlig at du ønsker å ivareta din egen økonomiske trygghet. Pengene du selv har tjent og spart er dine, og ikke noe andre har krav på, selv om de er i familien din.
Situasjonen du står i er kanskje ekstra vond, fordi relasjonen mellom foreldre og barn er litt snudd på hodet i ditt tilfelle? Vanligvis er det foreldrene som er de voksne med ansvar for å forsørge familien, men nå spør de deg som barn om hjelp. Det er imponerende at du har klart å spare penger, men det er viktig å huske at foreldrene dine uansett er voksne med ansvar for sin egen økonomi.
Å låne penger av deg løser kanskje et problem der og da, men er ingen varig løsning på de økonomiske utfordringene. Foreldrene dine bør derfor gjøre andre grep for å få bedre økonomi, enn å låne penger av deg. Det at de har lånt penger av deg tidligere, uten at du har fått de tilbake, gjør det også vanskelig å ha tillitt til at du får pengene tilbake hvis du låner bort mer.
Det å sette grenser for sine nærmeste kan være vanskelig, spesielt hvis de står i en krevende situasjon. Men det er ikke egoistisk å sette grenser for hvor mye du kan hjelpe til med. Det er nok uansett lurt å prøve og snakke med foreldrene dine.
Her er noen forslag til hvordan du kan snakke med foreldrene dine:
- Det er best å snakke ut fra et jeg-perspektiv, snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse, uten å anklage foreldrene dine f.eks "jeg synes dette er veldig vanskelig og har tenkt mye på dette, men har jobbet hardt for å tjene disse pengene, og for meg er det viktig å ha nok penger til å komme inn på boligmarkedet. Jeg vil gjerne hjelpe dere, men opplever ikke at det er en god løsning at dere låner penger fra meg". Det er ikke sikkert at de vet at du synes denne saken er sår og vanskelig.
- Kanskje det er andre måter du kan hjelpe dem på? Hvis det er noe du kan tenke deg, kan det være lurt å komme med noen konkrete forslag f.eks være med på et møte med banken, NAV eller være med å se gjennom utgifter og inntekter, og se om noe kan spares?
- Hvis du bestemmer deg for å låne bort mer penger; kan det være en idé å spørre om en plan for tilbakebetaling? Og lage en skriftlig avtale?
Håper dette var til hjelp. Om du ønsker å prate mer om dette, er du velkommen til å ta kontakt med rådgiver eller psykolog i studentsamskipnaden din
Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen rådgiver