Jeg føler skyld for å ikke være sosial

Å flytte, tilpasse seg andre i et kollektiv og begynne å studere krever omstilling. Omstilling gir en naturlig stressreaksjon. Stress over tid gjør en gjerne mer reaktiv, og mange kan bekymre seg mer/gruble mer rundt eksempel sosiale hendelser, og kjenne sterkere på eksempelvis bekymringsfølelser. All omstillingen gjør også at mange til slutt kjenner seg sliten. Jeg forstår så godt at alle disse utfordringene i denne livsfasen kan kjennes overveldende og tunge.

• I vårt eget hjem er vi vant til å kunne gå fra det ene rommet til det andre, velge å være sosiale eller være alene. Hjemmet er som regel et sted for å senke skuldrene, uten så mye tanke på hvordan ens egen atferd blir fortolket og forstått av andre. Det er ikke så lett å få til før en har funnet sin plass og blitt trygg i et kollektiv. Vi trenger alle arenaer der kan ivareta introverte behov som bygger seg opp. Andre igjen kan synes det er vanskelig å møte egne tanker og følelser alene, og mestrer dette gjennom å søke seg til andre. Både sosialt liv og alenetid kan fylle kontoen, i ulik grad for hver og en.

Jeg fortolker det som om at du har behov for hvile og kan trives i eget selskap. Du henter deg inn blant annet ved å være alene. Og jeg tolker det som om at du er redd for hvordan dette oppleves av vennene dine.

Råd 

Kan det hjelpe å være i forkant? Som å...

• Fortelle medbeboere hva en trenger for å ha det bra og fungere over tid (alenetid)
• Formidle at en har vært bekymret for hvordan tilbaketrekningen har blitt forstått
• Bekrefte at en fremdeles setter pris på de/at tilbaketrekkingen ikke er en avvisning
• Tenke seg om to ganger før en takker ja til noe sosialt. Det er menneskelig å takka ja når en er på topp, og glemme at energien kan svinge.
• Anerkjenne hvor sosial en faktisk er, og ikke la seg selv eller andre stille urimelige krav til mye sosial aktivitet

Noen opplever at de vokser som mennesker gjennom studietiden, ved å bli bedre kjent med egne behov, og deretter mot ivareta disse. Dette kan gjøre at en på sikt har det bedre i hverdagen. Dette er en treningssak, og med trening kan vil bli bedre til å sette kloke grenser, uten at vi blir like redde for å bli forlatt eller å svikte. Ofte kommer vi mennesker nærmere hverandre ved å åpne opp og fortelle om hvordan vi egentlig har det, og hva vi trenger. Av og til må vi også leve med å skuffe andre, og stå i det. 

Hvis rommet ditt er en arena der du kan finne hvile og fylle kontoen, så unner jeg enhver å bruke det med god samvittighet.  Å gå på tvers av egne behov virker tappende over tid. 

Skyldfølelse hjelper oss til å forsøke å reparere, og møte andres behov. Av og til kan vi derimot føle skyld uten at det er grunnlag for det. Jeg tenke du fremstår ytterst sosialt aktivt allerede, ved å være sosial både på ettermiddag, tidlig kveld, og antagelig litt i studiehverdagen også. Hvis du hadde snudd det andre veien og visst at andre hadde hatt behov for å være litt alene, hadde du ikke unnet dine venner å ta vare på seg selv?

Om en  er sliten, hva kan gi energi? 

Jeg lurer også på hvordan hverdagen din ser ut ellers. Har du mer en en vanlig arbeidsdag avsatt til studier? Er kalenderen kanskje litt for full?

Jeg vil også råde alle og enhver til å ta vare på seg selv med å gjøre noe som gir glede og energi. Restitusjon kan være så mye:

• Å være utendørs i lyset en times tid gir lys (høstmørket og mørke hybler kan påvirke energinivået). 
• Å være litt fysisk aktiv 
• Gjøre noe som gir mestring
• Gjøre noe som normalt sett gleder deg (lytte til musikk, leke, hobbyer, få opplevelser som løfter).
• Velge å være sosial på ulike måter, og med mennesker og på arenaer du trives på
• Møte seg selv med vennlighet og aksept: "jeg har behov for å hvile nå, og denne hvilen merker jeg gjør meg godt. Da skal jeg unne meg dette"

Hvis skyldfølelse og slitenhet vedvarer over tid og blir tungt å bære, og du tenker at det ligger mer bak slitenheten, kan det være aktuelt å oppsøke Studentenes helsetilbud, og her finner du oversikt over lokale studentsamskipnader.

 Ønsker deg all lykke til videre!