Spørsmål
Hei! Når andre gir meg tilbakemelding som går på meg som person så lytter jeg, sier «unnskyld» og legger meg helt flat. Men når jeg gir tilbakemeldinger til andre derimot, så klikker folk fullstendig, går i selvforsvar og angriper tilbake. Hvorfor fortjener ikke jeg å få unnskyldninger på samme måte? Hvorfor betyr ikke mine følelser og opplevelser noe for andre? Uansett hvor fint jeg ordlegger meg, så går det ikke. Jeg sier fra helt «etter boka» sånn: «Jeg opplever sånn og sånn når du gjør sånn og sånn. Da blir jeg lei meg.» Det er som at jeg ikke får lov til å mene eller si noe, når andre sier eller gjør meg vondt. Enten det er familie eller venner eller hvem det nå er. Jeg har kun én venn som er sånn som meg, som sier unnskyld og legger seg flat - og som setter pris på tilbakemelding. Det er vondt å føle at jeg ikke blir hørt og tatt på alvor når jeg deler egne følelser, spesielt når jeg selv legger så mye innsats i å lytte til og validere andre. Har du noen forklaringer og tips?
Rådgiver svarer
Jeg skjønner godt at det er vondt å føle at du ikke blir hørt eller tatt på alvor når du deler følelser. Særlig når det høres ut som om du prøver å møte andre på en god måte, og har tenkt igjennom hvordan du skal uttrykke deg.
Det er mange av oss som synes det er vanskelig å si unnskyld. Det kan være ulike årsaker til at det føles ubehagelig. Å si unnskyld innebærer å innrømme at vi har gjort noe galt, og at vi kanskje må gjøre noe med dette. For mange er det vanskelig å innrømme at man har gjort noe galt, fordi det gjerne ikke stemmer med bildet man har av seg selv. Dette kan oppleves ydmykende.
I møte med tilbakemeldinger fra andre, kan vi noen ganger oppleve dette som kritikk. Da kan vi bli mindre rasjonelle og gå i forsvar eller forsøke å legge skylden over på andre, i stedet for å tenke at vi kanskje selv har gjort noe dumt. Det kan være en forklaring på hvorfor du opplever at andre går i forsvar og angriper tilbake når du forsøker å si noe om dine følelser. Mange vil klare å se litt mer logisk på situasjonen når de roer seg ned, og innse at de har gjort noe dumt, som de vil unnskylde. Mens andre vil forsøke å late som ingenting, for å slippe det ubehaget de synes det er å be om unnskyldning.
Det er vanskelig å gi noen spesifikk forklaring på hvorfor mange av de rundt deg reagerer veldig negativt på dine tilbakemeldinger, uten å kjenne dem og deres reaksjonsmønstre. Du beskriver at du tar et jeg-budskap når du gir tilbakemelding til andre. Det er en god måte å kommuniserer på. Det omvendte, som er du-budskap, fører ofte til at den andre føler seg misforstått eller går i forsvar.
Noen ganger kan det være nyttig å snakke med noen utenforstående om problemstillingen du tar opp her. Alle studentsamskipnader har et samtaletilbud til studenter, som du kan oppsøke om du ønsker det.
Jeg legger ved en artikkel om kommunikasjon, som kanskje kan har noen nyttige tips til deg.
Jeg ønsker deg lykke til!
Hilsen rådgiveren