Spørsmål
Hei, Jeg har tuklet meg inn i en vanskelig sosial situasjon. For ca. 2 måneder siden ble jeg forelsket i ei venninne. At jeg oppfattet det som flørting er kanskje ikke relevant. Jeg spurte henne ut, og hun sa hun bare så på meg som en venn. Etter det har vi snakket mye mindre sammen, og jeg føler selv at ting er kleint/rart mellom oss og noen ganger unngår hun meg. Samtidig møtte jeg henne på tbanen og da satte hun seg med meg. Jeg vet derfor ikke hva jeg skal gjøre for å løse situasjonen. Jeg føler en del skam fordi 1) forståelig at kvinner synes det er leit med guttevenner som blir forelsket i dem, og 2) jeg hadde en langvarig forelskelse i en annen i samme forening som endte i høst da hun flyttet, og etter det lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle like flere i den gruppen. Nå føler jeg meg ille for å ha hoppet fra én til en annen, og for å ha brutt tillit til en venn. Det virker også som om venner av hun jeg nå spurte ut av og til gir meg rare blikk, jeg vet ikke hva jeg bør gjøre.
Familieterapeuten svarer
Hei, og så fint at du tar kontakt når du opplever situasjonen vanskelig. Det å bli avvist av noen vi liker godt, er svært smertefullt for oss mennesker, og da har vi en tendens til å stille spørsmål ved egen verdi. Jeg har lyst til å si at jeg synes det er fint at du er åpen og ærlig omkring følelsene dine, og sier hvordan du har det, selv om du denne gangen ikke fikk gjensvar på følelsene dine. Det å dele egne følelser, viser trygghet og styrke og er en god ting, uavhengig av hvordan andre møter oss på det.
Om å planlegge hva man skal føle
Jeg synes det høres ut som du er ganske streng med deg selv, både gjennom å være selvkritisk for å ha delt hva du føler, men også når du har lovet deg selv ikke å forelske deg i flere i samme gruppe. Det er sjelden lett å bestemme oss for hva vi skal føle før vi står i en situasjon. (Det er en kontroll det er vanskelig å få.)
Når situasjonen oppleves "klein"
Noen ganger kan det i situasjoner som den du beskriver, likevel bli litt kleint etterpå, og begge kan bli usikker på hvordan forholde seg til hverandre. Når hun ikke har samme type følelser, er hun kanskje redd for å gi deg feil signaler, og da kan hun kanskje noen ganger trekke seg tilbake og andre ganger synes at kontakt går greit.
Ønsker du å fortsette vennskapet?
Hvis du har et ønske om å fortsette vennskapet med henne, trenger hun nok å kjenne seg trygg på dine intensjoner. Da tenker jeg på at hun trenger å være trygg på at du ikke vil overprøve hennes grenser når hun først har sagt at hun ikke ønsker et forhold med deg.
Be om en prat eller skrive til henne?
Kan det være mulig for deg å formidle til henne, enten muntlig eller skriftlig, at du har lagt merke til at det har blitt litt rart mellom dere etter at du sa hva du følte? At du fortsatt ønsker å ha henne som venninne, og vil at hun skal være trygg på at du respekterer de grensene hun har satt?
Om selvkritikk og andres blikk på oss:
Vi mennesker har også en tendens til å tolke andres blikk på oss mer negativt enn det egentlig er. Særlig når vi er selvkritiske, kan vi oppfatte at andre også er kritiske til oss, uten at det trenger å være tilfelle. Da kan det nytte å si til seg selv at "selv om jeg tenker at andre synes dårlig om meg, betyr det ikke at det er sant/at de faktisk tenker det". Og så øve på å møte seg selv med omsorg.
Hvis du vil utforske videre hva du kan si til henne, eller ønsker hjelp til å sortere følelsene dine, er du velkommen til å ta kontakt for en samtale.
Ønsker deg alt godt❤️
Vennlig hilsen fra familieterapeuten