Spørsmål
Jeg er student i utlandet og sliter med det sosiale. FIkk nylig en ADHD diagnose, og kjenner at alt med medisiner og kunnskap har vært mye, men også nyttig. Tidligere har jeg slltid hatt masse venner, vært masse sosial, men ikke innsett hvor mye dette egnetlig sliter meg ut. Nå kjenner jeg at jeg ikke har samme energi og ønske om masse sosialt, men føler også det har gjort at jeg ikke har vært så flink til å ta intiativ med folk. Endte opp i en gjeng som jeg synes var gøy å henge med, men nå kjenner jeg bare at det føles feil. Altfor intenst og for mye ulikheter. Synes det er fint å være i gjengen slik at jeg har noen faste å spise lunsj med, men føler at de krever og ønsker alt for mye av meg. Nå sliter jeg mest med hvordan jeg skal forholde emg til dette, og hva som er lurt å gjøre. Vil jo ha folk rudnt, men jeg synes det er vanskelig å kjenne hvem som passer meg og å finne vennskap som gir meg litt pause. Føler at alt blir så enten, og at ting ofte kan bli litt for intenst.
Fagperson svarer
Det høres ut som du er i en periode der du blir bedre kjent med deg selv. Det kan være krevende å få en diagnose der det er mye nytt å forholde seg til, i tillegg til at du studerer i utlandet. Det er ganske vanlig i starten av 20-årene å stille spørsmål ved hvilke type vennskap en trives med, og hva som gir og tar energi. Det er fullt forståelig at det er strevsomt at dette skjer samtidig.
Finne balanse
Du sier du alltid har vært veldig sosial og har trivdes med det, men at du nå har behov for å balansere litt mer. Det er helt normalt at disse behovene varierer i løpet av livet, og påvirkes av flere faktorer som jobb, studier, helse osv. Vi har alle behov for å justere oss for å håndtere hverdagen her og nå. Akkurat nå har du kanskje mye å tenke på siden du nylig fikk en ADHD-diagnose? Og kanskje påvirker dette det sosiale batteriet ditt? Mange trenger gjerne å bruke tid for å finne ut av hva som gir og tar energi, og må gjøre små justeringer underveis.
Sette grenser
De små justeringene kan handle om nettopp det å si fra til vennegjengen din om hva du trenger. Det er opp til deg hvor mye du vil dele om diagnosen og hvordan du har det. Det kan være fordeler og ulemper med å være veldig åpen, men de fleste vil nok sette pris på at du er ærlig og sier fra om hva du trenger. Vennegjengen din er kanskje vant med at du er på en viss måte, og vil forvente det samme av deg som før, og derfor oppleves det som at de ønsker og krever mye av deg. Kanskje de vil forstå mer enn du tror? Uavhengig av hvordan du blir møtt på det du forteller de, så har vi alle rett til å si nei, og å gjøre det vi har behov for.
Ved å sette grenser kan du gjerne oppleve at det blir mindre enten eller.
Tips til å ta initiativ og å finne nye venner
Du nevnte at du har mindre energi til å ta initiativ til å treffe nye mennesker, men samtidig ønsker å møte noen som passer deg. Her er noe du kan ta med deg videre:
- Vær åpen for de mulighetene som dukker opp. Kanskje kan du møte noen gjennom felles interesser?
- Ta tiden til hjelp. De fleste vennskap tar tid å bygge.
- Kanskje kjenner du allerede din nye bestevenn, men trenger å finne ut hva dere har til felles?
Les gjerne artiklene om vennskap jeg har lagt ved. Lykke til!
Vennlig hilsen Kognitiv terapeut