Spørsmål
Hei. Jeg er en jente på 25 år som har vært sammen med kjæresten min i 2 år. Vi har nå bodd sammen i et halvt år og det har vært veldig hyggelig mesteparten av tiden. Men han er veldig rotete, og dette har vært et problem hele høsten. Det ligger ting overalt og han rydder sjeldent opp etter seg når han har spist for eksempel. Jeg synes dette er veldig slitsomt og føler at hele høsten har bestått av å enten rydde etter ham eller være sur for at han ikke har ryddet. Det er veldig slitsomt og ikke noe jeg ser for meg kan fungere i lengden. Vi har snakket mye om det og han sier alltid at han skjønner det og at han skal bli bedre, men det er ingen bedring. Jeg er så utrolig glad i ham og sliter veldig med tanken på at det ikke skal være oss to. Jeg prøver å trøste meg med at kanskje de fleste gutter er ganske rotete, er det jeg som er for kravstor? Jeg er litt i villrede for hva jeg skal gjøre. Er dette noe som kan bli bedre med alderen? Og kan et samboerskap fortsatt fungere?
Rådgiver svarer
Hei,
Å være samboere kan både være veldig fint, og veldig krevende på samme tid. Du synes det er slitsomt å leve med en samboer som roter, og som har andre vaner og krav enn deg. Jeg forstår godt at du kan bli både lei, frustrert og undrende til om samboerskapet har en framtid.
I de fleste samboerskap tar det tid å «tune seg inn» på den andre, å venne seg til hverandres vaner og uvaner, og finne ut hva man kan leve med – og hva man ikke kan leve med. Det er på ingen måte gitt at det du tenker er helt selvsagt når det kommer til ryddighet og orden, er naturlig på samme måte for kjæresten din. Vi er alle produkt av vår egen oppvekst, og det kan være store forskjeller i hva vi tar med oss hjemmefra av levevaner, krav og forventninger til å gjøre husarbeid og holde orden.
Det er fint at dere har snakket om det, men leit at du ikke har sett noe bedring. Har du klart å fortelle han det samme som du skriver her? Om hva det gjør med deg, hvor sliten du blir, og at du blir usikker på om dere kan ha en framtid sammen?
Det er ofte slik i forhold, at vi må møtes litt på halvveien. Kunne dere snakket litt om hva dere begge trenger for å ha det godt i forholdet? Hva er helt nødvendig for deg at han gjør når det kommer til rydding for eksempel, som gjør din hverdag bedre? Og hva kan du være villig til å «se gjennom fingrene» med? Hør også hva han trenger av deg. En vennlig påminner? En to-do liste for hver uke, eller for hver dag? Et gøy «belønningssystem»? Eller kanskje noe helt annet?
Kan dere gjøre en avtale om noen helt konkrete oppgaver som han vil være villig til å øve seg på? Det tar tid å etablere nye vaner, men det er ikke umulig. Det er lurt å begynne litt i det små, ikke tenke at han skal naile alt med en gang. Så plukk noen få, men grunnleggende oppgaver, som han kan begynne med.
Om motivasjonen er på plass, at dere begge ønsker å fortsette å være samboere, og at han faktisk får en forståelse av alvoret i situasjonen – så tror jeg mye kan løse seg med god og åpen kommunikasjon, og tid.
Skulle du imidlertid kjenner på at dette er en prosess som krever for mye av deg, så er han kanskje ikke den beste matchen for deg som samboer? Du må ta vare på deg selv, og gjøre det som kjennes riktig for at du skal ha en så god hverdag som mulig.
Om du ønsker å sparre med noen om samboerskap, parforhold og beslutninger knyttet til det du tar opp her, så sjekk gjerne ut samtaletilbudet som tilbys hos din studentsamskipnad.
Avslutningsvis har jeg lagt ved to artikler som du kanskje kan ha lyst til å se litt på.
Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen fra studentlivsrådgiver