Spørsmål
Hei! Har dere noen gode råd for hvordan jeg og kjæresten kan være til bedre støtte og hjelp for hverandre, og å klare å høre på og trøste, når vi begge blir bekymra og fortvilte av det den andre forteller om? Vi bekymrer oss for mye av det samme (fare for invasjon, verdenskrig, at verden generelt er skummel med så mye som går galt eller truer med å gjøre det) - men hver av oss kommer også på fæle ting å bekymre seg for som den andre ikke hadde bekymret seg for *fram til nå*... Så det blir ofte til at vi ikke orker å høre på den andre mens de lufter bekymringene sine, for å ikke bli fortvilt selv og gå helt i kjelleren - men da blir vi også sittende med det alene. Det er jo ikke bærekraftig i lengden å ikke kunne snakke med kjæresten om det som plager deg - men når man knapt klarer å bære sine egne tunge tanker, går det i hvert fall ikke med en ekstra porsjon. Har dere noen kloke råd?
Rådgiver
Jeg forstår godt at dere kan kjenne på en redsel for verdenskrig, slik verdensbildet ser ut nå for tiden. Dere er ikke er alene om å kjenne på denne uroen. Vi kan ikke spå hvordan fremtiden vil bli, og det kan være mye trøst i det å dele denne bekymringen med hverandre. Samtidig som det er, som du sier, viktig å unngå å forsterke hverandres katastrofetanker.
Det er lett å bli overveldet av krig og uro i verden, spesielt fordi mye av det ligger utenfor vår kontroll. En nyttig måte å håndtere denne bekymringen på er å skille mellom:
-
Det du/dere kan kontrollere
-
Det du/dere ikke kan kontrollere
Prøv å rette oppmerksomheten mot det du/dere faktisk har innflytelse over.
-
Hva kan jeg/vi gjøre her og nå som er positivt eller meningsfullt?
-
Hvordan kan jeg/vi bidra med der vi er nå?
Å minne seg selv på "at det du har makt over er det du kan gjøre noe med", kan gi en følelse av mestring og ro. Små handlinger i egen hverdag, som å ta vare på deg selv, støtte andre eller engasjere deg i noe du bryr deg om, er også verdifulle bidrag.
Kanskje er dette noe dere kan øve dere på hver for dere slik at dere sammen står sterkere til også å kunne tåle tunge tanker og være der for hverandre hvis det trengs.
Det er viktig å være bevist på at du kan ikke styre alt som skjer i verden, men du kan påvirke hvordan du forholder deg til det.
Det kan også være nyttig å ha en felles regel om å ikke legge til nye skrekkscenarier når den andre deler sine bekymringer. Istedenfor kan det være fint å minne hverandre på at det alltid er lov å håpe på en bedre verden. Håpet om at det finnes gode mennesker/politikere som faktisk ønsker og jobber for å få til fredelige løsninger, kan være en trøstetanke, når en kjenner uroen komme.
Jeg legger ved en artikkel som ble publisert for 1 år siden. Verdensbildet ser litt annerledes ut nå enn da, men jeg tenker allikevel at rådene i artikkelen fortsatt er gjeldende.
Håper noe av dette kan være til trøst og hjelp for dere.
Vennlig hilsen
Rådgiver