Spørsmål
Hei! Jeg har i et par år nå slitt med å ha «lite følelser». Jeg føler ikke at jeg har det bra eller at jeg gleder meg over noe, ei heller at jeg er spesielt trist. Jeg er også i et forhold som påvirkes veldig av dette. Kjæresten min har sagt han ikke føler at jeg er glad for å være med han eller at jeg trives noe særlig når vi er sammen. Jeg er en veldig lukket person og syns det er vanskelig å prate om følelser. Har prøvd å gå til helsesykepleier før, men har ikke klart å uttrykke hvordan jeg har det. I tillegg vet jeg ikke helt hva jeg skal si, da jeg ikke har så mye følelser å dele. Jeg ønsker jo at forholdet jeg er i skal fungere og jeg ønsker jo å føle på at livet er bra og at jeg har ting jeg gleder meg over. Men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre for å få det til å bli sånn. For nå føles det ikke ut som at noen ting er verdt det. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre? Og hva jeg eventuelt kan si og gjøre for å åpne opp meg opp dersom jeg prater med helsepersonell?
Fagperson svarer
Å kjenne lite, og ha lite kontakt med sine følelser, er noe mange studenter strever med. Du er ikke alene om å streve med å utrykke deg. Samtidig høres det ut som at du ønsker å få det til! Det er et veldig godt utgangspunkt! Jeg skal prøve å gi deg konkrete tids til hva du kan gjøre for å føle mer.
Hvordan ble følelsene dine møtt i oppveksten?
Selv om man gjerne vil vise mer følelser og trene seg på det, er det er ofte lettere sagt enn gjort. Fra vi er små barn, lærer vi hva som er lurt og akseptert av de rundt oss, når det gjelder følelsesuttrykk. Slik formes vi av våre omgivelser, men også av vårt medfødte temperament. Vi reagerer ulike på vårt miljø utfra vårt temperament.
Vi er også født med et følelsessystem, som altså er biologisk fundert. Det er et signalsystem, som skal sikre vår overlevelse og vår tilhørighet i gruppen. Du har sikkert sett et lite barn som viser frem en tegning hen er stolt av. Følelsen iver og interesse lyser av barnet! En veldig god følelse, særlig når vi blir møtt med bekreftelse fra andre, men skamfullt om vi blir møtt med avvisning. Denne følelsen dempes mer og mer jo eldre vi blir. For mange blir det skamfullt og sårbart å vise for sterke følelser, og å avsløre for mye av den man er for andre. Man risikerer å bli avvist, noe vi mennesker gjør mye for å unngå.
Vær oppmerksom på følelser i kroppen
For å uttrykke deg, må du ha oppmerksomhet på følelsessystemet ditt.
- Første punkt er å kjenne hvilken følelse du har i kroppen.
- Sett gjerne navn på den. Er du glad? Hva gjorde deg glad? Er du lei deg? Hva gjorde at du reagerte slik? Kjenner du at du er irritert, hva reagerte du på? Hva gjør deg flau og skamfull? Er det noe spesielt du er urolig for når du skal utrykke deg?
- Når du er interessert og nysgjerrig på dine følelser, reaksjoner, tanker og behov, blir du bedre kjent med deg selv. Det må nødvendigvis ikke kjennes så sterkt, men at du kjenner noe. Du oppnår, som vi psykologer sier, en tydeligere selvopplevelse. For å kunne uttrykke deg til andre, må du vite hva som foregår i deg selv.
Mange jeg snakker med kjenner seg overveldet av sine følelser, at de er kaotiske, skremmende, eller at de skyves unna, at de er dempet og de kjenner lite. I terapi jobber vi da med at studenten skal forholde seg til sitt indre liv og sine affekter/følelser. Man må først kunne orientere seg i seg selv, for å kunne dele med andre.
Aksepter det du føler og øv deg gradvis
- Når du vet hva du kjenner, må du validere eller gyldiggjøre det. "Jeg reagerer slik og det er ok, sånn er det for meg". ( I stedet for "jeg er dum, følelseskald etc. som kjenner det slik"). Du må akseptere og tåle følelsen i deg selv.
- Deretter kan du øve deg på å vise den følelsen til andre. Mange synes det er lettest å begynne med glede eller iver/interesse. Da deler du av deg selv. "Jeg så en film i går, og den var så spennende, jeg kjente at jeg...". Eller "jeg blir så glad når sola skinner...". Dette kan være viktige trinn i å øve seg på å dele.
- Etter hvert kan du utfordre deg på de "negative" følelsene som tristhet, frykt, sinne. Husk at det er også å dele av deg selv, når du viser noe som betyr noe for deg, noe du er stolt av som du har fått til osv.
- Velg deg også ut en person du stoler på og som du kjenner deg trygg på, som du kan fortelle litt mer om hva du kjenner og tenker. Husk at denne personen vil mest sannsynlig bli glad over at du viser at du investerer i relasjonen, og har tillitt til at den personen møter deg på en god måte. Du kan også gjøre at den andre personen tørr og dele mer om seg selv til deg.
- Det aller viktigste å huske på i denne prosessen, er å vise omsorg for deg selv. Ikke se ned på deg selv fordi du strever, forsøk å ikke bli oppgitt, eller å sammenligne deg med andre. Forsøk å være mild, støttende og heie på deg selv. Gi deg selv ros når du får til å gjøre noe du ikke bruker å gjøre! Push deg selv til å gå utenfor comfortsonen. Vær oppmerksom på hvordan det kjennes.
Du kan ta kontakt med samtaletilbud i din helsetjeneste dersom du ønsker deg hjelp til å øve deg. Du trenger ikke å vite hva du skal si, men bestillingen din vil være at følelsene dine ikke er så tydelige for deg, og du strever med å ta plass med deg selv i relasjon til andre, utrykke dine behov, ønsker, tanker og følelser og vil øve på det!
Håper du har fått med deg noen råd på veien! Jeg ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen Psykologen i SiO Helse