Spørsmål
Jeg har nylig blitt «dumpet» av to menn jeg nesten var sammen med (i høst og så nå nylig), fordi de ikke var helt sikre på om de ville være med meg. Jeg sliter med negative tanker om menn i etterkant og mye sjalusi. Jeg føler menn bare vil ha unge jenter som ikke er for smarte eller for vellykkede, og at jeg, som blir 29, er gammel og uelskbar, og for «smart». At kroppen min og ansiktet mitt begynner å bli eldre, og at det ikke finne noen på min alder, eller i alle fall veldig få, som hadde valgt meg over en 22-åring, selv om jeg kanskje er en mer interessant person. I tillegg at menn bare vil ha tilgang til kroppen min, og ikke de andre tingene jeg kan by på. Jeg har lyst på barn og har utviklet en sterk sjalusi overfor gravide kvinner. Jeg føler meg ekstremt ensom og mislykket, og som om ingen vil ha meg. Dette gjør meg bitter og sjalu og jeg føler jeg er i en ond sirkel. Jeg forstår at tankene er irrasjonelle, men det er vanskelig å snu dette «mannehatet» for det.
Parterapeut svarer
Det er fort gjort å gi opp og bli bitter når du opplever dette. Det forstår jeg godt! Du har sannsynligvis behov for å beskytte deg fra å ha det slik igjen, samtidig som det kan tære på selvfølelsen å få slike avslag. Jeg skal forsøke å gi deg noen råd og trøstende ord. ❤️
Tenk om det ikke handler så mye om deg?
Når vi blir forlatt, får beskjed om at "jeg har ikke de rette følelsene" eller noe i den duren, er det lett å tenke at dette handler om meg. Det er jeg som er feil. Tenk om dette ikke stemmer? Tenk om det handler om den andre, noe han går igjennom eller noe han ikke er klar for. Eller - at det handler om matchen. Noe som ikke klaffer. Det er ikke så lett å kjøpe denne tanken helt i starten, men jeg håper du etterhvert klarer å få et mer objektivt syn på det, og kan godta at det finnes mange tolkninger av denne sannheten om at du ikke er elskbar. Jeg tror nemlig du er det!
Det er lov å ha det vondt
Det å bli forlatt er vondt. Det skal gjøre vondt på en måte. Det handler om at det var en viktig person for deg, en relasjon du likte og så for deg en fremtid i. Det at du tillater deg å knytte deg til noen på denne måten, betyr jo bare at du har dette i deg, at du vil det. Og det er fint! Sett pris på det med deg selv! For når du treffer noen som vil dette tilbake, vil det gjøre at dere kan forplikte dere begge to og skape et liv sammen.
I dagens samfunn er det så lett å svipe til venstre, så lett å ikke forplikte seg. I noen miljøer er dette nesten standarden, i alle fall i 20-årene. Så det at du kan det, er jo en fin ting. Så forsøk å vær stolt av denne egenskapen heller enn å tenk at det er noe feil med deg. Det er fint at du vil ha kjæreste og barn!
Her har du noen tips til hvordan du kan ta vare på deg selv når du har det så vondt:
- Er det noen relasjoner du kan finne trøst i, en god venn eller noen i familien du kan snakke med?
- Noen finner trøst i god musikk eller film, noe som kanskje speiler hvordan du har det eller hva du opplever.
- Skriv ned tankene dine, les igjennom og forsøk å se deg selv utenfra. Dette skaper ofte en snillere å snakke til deg selv på. (Du kan for eksempel lese spørsmålet du har sendt til meg, og se om dette er ting du ville sagt til en god venn: Uelskbar, ingen vil ha meg, kroppen og ansiktet mitt begynner å bli eldre.)
- Unngå ting du vet vil trigge deg, som å se på profilen til eksen din.
Til sist har jeg lyst til å si at dette er vanskelig. Jeg vil ikke bagatellisere hvordan dette føles, avvisning er noe av det vondeste vi opplever. Men ikke gi opp håpet om å finne det du vil ha, fordi du fortjener den kjærligheten.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom og parterapeut