Spørsmål
Hvordan få kjæreste som demiseksuell? Apper funker dårlig da jeg bruker tid på å bli interessert, så det krever at den andre er frampå spesielt i starten, og dette skjer ikke ofte. Jeg har også en rutinepreget hverdag og møter dermed ikke så mange nye mennesker, ikke slik at jeg blir godt kjent med dem i hvert fall. Venner av venner funker heller ikke ettersom de vennene jeg møter ikke har guttevenner på den måten. I mine 3 år på studiet har jeg ikke vært interessert i et eneste menneske. Jeg har prøvd dating et par ganger ved at den andre da var frampå, før de senere har forlatt meg. Jeg var da lei meg, så jeg sliter ikke med å knytte med til mennesker, dog veldig usikker på om jeg var forelsket, så tror at sorgen kan være knyttet til redsel for å være alene, ikke finne noen andre og selvfølgelig et såret ego. Det er også vanskelig da det føles som mange har et mer avslappet forhold til sex og dette da krasjer med meg. Jeg ønsker noen som har samme syn/forhold/forventninger til det
Sosionom svarer
Takk for at du skriver til oss. Jeg forstår at det kan kjennes utfordrende å være demiseksuell i en tid hvor datingkulturen bærer preg av å være seksuelt orientert og skje i et raskt tempo, så det du skriver gir mening.
Mange som er demiseksuelle trenger trygghet og tilknytning før følelser kan oppstå, og det er jo nettopp det du sier du strever med, kanskje særlig fordi du ikke møter så mange nye mennesker. Du skriver at du har en rutinepreget hverdag, noe som er vel og bra, men kanskje har du plass til flere rutiner, som inkluderer aktiviteter der det er større sjanse til å bli kjent med nye mennesker?
Jeg vil tro at for mange demiseksuelle vil det lønne seg å møte nye folk i sammenhenger der relasjoner utvikler seg over tid. Det kan være kurs, arbeidsplass, hobby/treningsgrupper eller kanskje i frivilligheten? Med andre ord miljøer der du ser de samme menneskene over tid.
Du beskriver at det ofte er slik at den du dater må være ekstra frempå i starten, og at du ikke har rukket å kjenne på interesse før de har forsvunnet igjen. Tror du at det kunne ha hjulpet hvis du øvde deg på å signalisere at du bruker tid på å bli romantisk/ seksuelt interessert og er ute etter noe som utvikler seg sakte / starter med vennskap?
Jeg vet at du ikke er alene om ha det slik. Å sette ord på dette til en date, vil jo også kunne raskere avsløre om dette er en match / en person som liker å ta det i samme tempo som deg, eller om det er like greit å få det avkreftet først som sist. Jeg forstår at det kan være vanskelig å si slike ting, når du kanskje føler at det gjør deg annerledes. Men jeg liker så godt at du skriver at du ønsker å møte en som har samme syn / forventinger som deg. De finnes, men blir nok kanskje litt usynlige i datingappverdenen eller ute på byen. Da er det enda viktigere at du prøver å gjøre deg synlig, slik at andre som har det likt, kan se deg.
Det er også lett å forstå at du både kan føle deg sårbar for avvisning og frykt for at du aldri skal finne noen. Du er et menneske, og dette er helt normale, menneskelige følelser, knyttet til et sterkt behov for å bli elsket og akseptert for den vi er. Jeg tror nok at mange studenter kan strekke strikken litt langt for å tilpasse seg det raske tempoet i dagens datingverden. Du kan være stolt over at du kjenner deg selv godt, og at du vet hva du har behov for. Det at du ikke "har fått det til" ennå, betyr ikke at det er noe feil ved deg. Det har bare ikke skjedd - ennå.
Dette "ennå'et "er viktig. Det betyr ikke at det ikke vil skje. Du kan prøve å jobbe med å utvide det sosiale gradvis, kanskje lete etter miljøer hvor det er større mangfold i syn på seksualitet og forelskelse? Prøve å skifte fra spørsmålet: Hvordan få meg en kjæreste, til: "Hvordan kan jeg bygge relasjoner som gir rom for den måten jeg blir interessert på?".
Jeg krysser fingrene for deg og ønsker deg mot og tålmodighet i prosessen
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom