Spørsmål
Hei. Dette er sikkert dumt, men jeg er 23 og har aldri hatt kjæreste. Føler virkelig at det er noe galt med meg og at jeg kommer til å være singel for alltid. Tørr ikke å la noen komme så tett på, så avslutter ting veldig fort dersom noen viser interesse. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil jo ikke være alene resten av livet heller. Har egentlig bare lyst til å gi opp.
Studentlivsrådgiver svarer
Først og fremst vil jeg si; det er virkelig ikke noe galt med deg! Og det du skriver er ikke dumt. Du beskriver faktisk tanker og følelser som mange på din alder, og eldre, vil kjenne seg igjen. Det kan være sårt å ikke ha kjæreste, dersom dette er noe man virkelig ønsker seg. Og det kan være lett å bli utålmodig og «tenke seg redd» på at det kanskje aldri vil ordne seg.
Sannheten er at forelskelse, og kjærlighet, ser veldig forskjellig ut for ulike mennesker, og den kommer også på ulikt tidspunkt. Noen forelsker seg mange ganger i livet, noen får seg kjæreste i ung alder, mens andre er veldig glad for at de ventet helt til den riktige dukket opp. Jeg tror det uansett er viktig å tillate seg å ta ting i eget tempo, og prøve å ikke la seg stresse av tanker som «jeg burde...» eller "alle andre...". Det som ofte skjer, er jo at kjærligheten dukker opp når vi venter det som minst. Det vil si at sjansen ofte er større for at noen vil bli tiltrukket av oss når vi ikke stresser med det, men tenker godt om oss selv, er åpne og har troa på at gode ting kan skje oss.
Ut fra det du skriver, forstår jeg at det spesielt er to tanker som spinner en del når du tenker på dette med å få kjæreste. På den ene siden beskriver du en redsel for å være alene resten av livet. Det virker nesten som at du føler du har dårlig tid, selv om du er så ung? På den andre siden er det vanskelig for deg å slippe noen tett nok innpå, og du beskriver at du trekker deg unna dersom noen viser interesse. Det høres litt slitsomt ut å ha det slik, spesielt hvis du egentlig ønsker å komme så nærme noen at det kanskje kan lede til et forhold. Jeg vet ikke om du har noen å snakke med om disse tingene, men mange kan synes det er godt å få hjelp til å sortere litt tanker for å komme videre. Om det er tilfelle for deg, vil jeg anbefale at du sjekker ut samtaletilbudet ved din samskipnad.
Ikke gi opp. Jeg forstår godt at du kan bli både motløs og frustrert, men ikke mist troa på at det finnes noen som er riktig for deg der ute. Husk bare på at det er du som bestemmer hvem som er riktig, og når det er riktig for deg. Kanskje har du litt du trenger å finne ut av først, før du kjenner deg helt trygg på å tørre å gå inn i et forhold? Legger ved to artikler jeg håper kan være til nytte, og ønsker deg masse lykke til.
Vennlig hilsen fra studentlivsrådgiver