Hvordan kan jeg sette grenser for kjæresten, uten å avfeie hans følelser?

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Jeg forstår at du forsøker å forstå mer og finne ut av hva som kan hjelpe. 

Det virker som du har tenkt en del rundt hva kjæresten din strever med og hvordan du kan forstå hans plager. Det høres ut som den prosessen har hjulpet deg til å gjøre det tydeligere for deg at du trenger en endring. Hans reaksjoner og atferd blir veldig vanskelig for deg, samtidig som du har lyst til å hjelpe en person som er viktig for deg og som du sikkert er veldig glad i. 

Jeg får inntrykk av at dere har en viss åpenhet omkring temaet, ettersom du setter ord på noen av hans tanker og følelser knyttet til å ha det slik. Det er bra. Vet han hvordan det er for deg? At det blir veldig vanskelig for deg også? Det kan være utfordrende å sette ord på ting på egne opplevelser når man vet at partneren strever. Man har jo ofte lyst til at den andre skal ha det bra, og at man hvert fall ikke skal gjøre det vondt verre ved å si noe om seg selv og sin opplevelse. Samtidig tenker jeg at åpenhet og gjensidighet er to viktige bærebjelker i et forhold hvor begges opplevelse er like viktig i et parforhold. Begge parter må ta plass med sine opplevelser, for at en relasjon skal fungere godt.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å vite hva du skal gjøre, når det kjennes ut som du må velge mellom å legge lokk på hans følelser eller lytte til og ta hensyn til dine egne følelser og behov. Det trenger ikke være slik at det er enten eller, det ene utelukker ikke det andre. Det er ikke alle følelser vi kan legge over på vår partner. Noe må vi regulere og håndtere på egenhånd. Vi kan forstå at andre har det vanskelig i seg selv, samtidig som vi ikke aksepterer måten de utrykker det på.

Du skriver at du tror han trenger at du setter tydelige grenser. Hva tror du at du trenger? Hvis vi klarer å være nysgjerrige og undrende også i det som er vondt og vanskelig for oss selv, kan vi få viktig informasjon om egne følelser og behov. Å være partner til en som strever, kan føre til at man går så mye inn i hva den andre trenger, at man glemmer å lytte til seg selv. Derfor er det utrolig viktig å kjenne etter : Hva trenger jeg? Hvordan vil jeg ha det i en kjæresterelasjon? Hva er viktig for meg?

I en nær relasjon er det viktig å:

• Bekrefte den andre og vise ømhet
• Forsøke å forstå
• Selv om man forstår, trenger man ikke være enig
• Respektere og anerkjenne at man noen ganger har to ulike opplevelser
• Korrigere den andres atferd. Noen handlinger er uakseptable og urimelige. (Dette er også omsorg).
• Kunne sette grenser, omsorg skal ikke gå utover selvomsorg.
• At begge kan vise sårhet og motta trøst
• Reparerer etter konflikt

Du skriver at han kan bli utrolig sint, men at han ikke lar det gå utover deg fysisk. Det høres skikkelig vondt ut for deg. Hvis vi føler oss redde, skremt og krenket av andre på grunn av deres voldsomme sinneuttrykk og vi føler oss kontrollert av andre, kan dettes regnes som psykisk vold. Jeg kan ikke definere dette for deg eller dere, men tenker dette er viktige signaler som man skal ta på alvor i seg selv. Jeg fant en artikkel fra hjelpetelefon til VO-linjen om Hvor mye man skal tåle i et parforhold som jeg håper kan være til nytte. 

Samlet sett tror jeg at det å dele dine opplevelser, enten med partneren din hvis det føles trygt, eller andre personer som er viktige for deg, kan være et skritt videre i riktig retning for å få det bedre. Det kan være vanskelig å åpne opp til venner eller familie om de tingene som er vanskelig i eget forhold, men det er samtidig utrolig viktig å få hjelp og støtte av noen som kjenner en og som bryr seg i en sånn vanskelig situasjon.

Jeg håper disse refleksjonene har gjort det litt tydeligere for deg hva som er viktig for deg videre. 

Ønsker deg lykke til!