Spørsmål
Hei! Gikk av et forhold i januar, vondeste bruddet jeg har opplevd. Etter dette har jeg vært med en mann, litt eldre enn meg, en snill og kjekk kar. Han har barn, ønsker ikke flere (sterilisert). Han kom ut av forhold med mor til barna tidligere i år. Vi skulle ha et «fysisk forhold», men fikk følelser for hverandre. Vi er nå sammen, men jeg er redd for at dette ikke er det riktige for meg. Vet ikke om jeg vil ha egne barn, men ser for meg å kunne være bonusmamma. Tidl. hatt et sterkt ønske om egne, men blitt usikker. Vi er enige om at vi prøver, ser hvordan det går, barna vet om meg. Hvis ønsket om egne barn melder seg hos meg, må vi avslutte. Har heller ikke åpnet meg helt for ham (jeg har fysiske helseutfordringer og vært psykisk syk i mange år), og er redd for hvordan han reagerer på dette, da han ikke er den som snakker mye om følelser/tanker. Men hvordan går jeg fram for å åpne meg til noen som ikke er så flink til å snakke om følelser og jeg føler at jeg har litt «overfladisk» kommunikasjon med?
Klinisk pedagog svarer
Jeg forstår godt at dette er en situasjon som bringer fram mange spørsmål i deg. Å gå inn i en ny relasjon er i seg selv krevende på mange måter. Når det i tillegg er barn involvert, vil det være flere og andre faktorer som det også må tas hensyn til. Du skriver at dere nå er sammen, men at du ikke er sikker på om dette er det riktige for deg. Dersom jeg forstår deg riktig, handler dette blant annet om din usikkerhet knyttet til om du ønsker egne barn eller ikke.
Spørsmålet om å få egne barn er for mange et av de store spørsmålene i livet, og noe som mange bruker tid på å finne ut av. Ut i fra det du skriver, ser det ut for at dette er noe du også har brukt en del tid på, men at du enda ikke har funnet ut av. Det er helt vanlig å kjenne på usikkerhet knyttet til spørsmålet, det er noe mange gjør. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut av dette, det er kun du som kan si noe om hva som blir riktig for deg. Det virker som om dette også er noe du er åpen og ærlig om ovenfor din partner, og det er bra. For åpenhet og ærlighet er jo viktige byggeklosser i relasjonsbyggingen.
Men viktig betyr ikke at det nødvendigvis er enkelt. Mange par opplever utfordringer knyttet til kommunikasjon rundt vanskelige følelser og tanker. Årsaken til at dette er utfordrende, kan være mange. Som du skriver, opplever du ikke at partneren din ikke er så flinkt til å sakke om følelser. Dette er nok noe mange kan kjenne på. Mange kommuniserer ulikt rundt følelser, har ulike erfaringer om å snakke om nære tema, og dette kan bli kilde til konflikt. Å finne måter å kommunisere om vanskelige tema på, er noe av det viktigste man gjør som partnere. Dette kan være med på å gi en bedre forståelse av hverandre og føre til en nærmere og tryggere relasjon.
Det er imidlertid ikke noen fasit på hvordan dette gjøres. Her tror jeg det er viktig at du prøver deg litt frem og finner ut hva som fungerer for deg. Det kan være lurt at du tematiserer ovenfor din partner at dette er noe du synes er vanskelig å snakke om, at det kan være en innfallsvinkel til å begynne å åpne seg mer opp. I kommunikasjon med sin partner tenker jeg det er viktig å unngå formuleringer som "Jeg synes dette er vanskelig fordi du...". Dette kan føre til at den andre parten føler seg anklaget, og gir ikke grunnlag for videre god kommunikasjon. "Jeg synes dette er vanskelig fordi jeg er redd for hvordan du vil reagere" vil i større grad invitere den andre med i samtalen. Hvordan vi formulerer oss kan ofte være utslagsgivende for hvordan samtalen blir, også når det er vanskelige tema som tas opp.
Du skriver om flere tema som du enda ikke har snakket med din partner opp. Jeg forstår veldig godt at dette kan være vanskelig for deg. Det å skulle dele noe av sitt aller mest sårbare med en annen person, er kanskje noe av det vanskeligste vi mennesker gjør, og det vil være en viss ubehag eller frykt knyttet til det. Jeg tror mitt fremste råd til deg vil være: våg å gjør det sårbar gjennom å snakke om de vanskelige sidene ved ditt liv. Det er når vi våger å vise sårbarhet ovenfor hverandre at sterke og nære relasjoner bygges.
Lykke til videre, stol på deg selv!
Vennlig hilsen,
Klinisk pedagog