Spørsmål
Kjæresten min og meg har vært sammen i 4,5 år, vært samboere i 3 av dem. Alt har egentlig føltes veldig riktig og vi har elsket hverandre dypt. Jeg har alltid sett for meg å få barn med og gifte meg med ham. Det er ingenting galt i forholdet, men det siste året har jeg hatt en magefølelse på at noe ikke føles helt riktig for meg. Kroppen min begynte å melde seg ut, og i et år har jeg ikke følt noen ting når vi har sex. Jeg merker også at jeg trekker meg unna når han prøver å kline med meg eller innlede til sex. Jeg fantaserer masse om andre, f.eks en kollega og har generelt høy sexlyst, jeg bare har ikke lyst å ha sex med kjæresten. Kroppen vil ikke. Jeg elsker ham fortsatt (tror jeg) og han er verdens snilleste og vi har et utrolig bra forhold, men magefølelsen blir større og større. Hodet og hjertet vil forskjellige ting. Hva bør jeg lytte til? Jeg er redd for å være alene, men tanken på å bli er også skremmende. Føler jeg kaster bort mine unge år.
Sosionom svarer
Det er vanlig å tvile på parforholdet, kanskje spesielt etter så lang tid sammen. Det er vanskelig å vite om dere har blitt venner og parforholdet er over, eller om dere kanskje bare trenger å snakke mer sammen.
Kommunikasjon
Har du tematisert dette med kjæresten din? Ikke at du tviler kanskje, for det kan av og til skape mer uro enn det er til hjelp. Jeg tenker mer på at du har snakket med ham om at det ikke er så fristende for deg med sex med ham lenger. Hva tror du dette handler om? Kan det ha noe å gjøre med at du ikke føler seg emosjonelt nær ham, eller tror du det handler om tiltrekning alene? Og er det noe dere kan gjøre for at sex med ham skal bli mer fristende for deg? For mange handler det om spenning, for andre handler det om nærhet på andre plan enn det fysiske. Jeg legger ved en artikkel som handler om hvordan dere kan snakke sammen om sex.
Tvil
Du forteller om kollegaen din. Har du følelser for ham? Kan det være det som kommer i mellom dere? Eller tror du det er andre ting som gjør at du tviler på parforholdet? Jeg lurer på hva du savner med kjæresten. Har det blitt for kjedelig og forutsigbart for deg? Eller er det andre ting som skurrer mellom dere?
Du spør om du bør lytte til hjertet eller hodet. Når en slik tvil kommer, er det fort gjort at det tar mye plass og at du har lyst til at det skal forsvinne. Enten ved at du bestemmer at du skal bli i parforholdet, eller at du lander på at du vil gå. Men kanskje det du trenger nå er å holde ut litt i tvilen? Når du har bestemt deg og det blir mer tydelig for deg hvilken fase dette var, så kan du ta beslutningen. Eller føles det ut som at du allerede egentlig vet svaret?
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom