Spørsmål
Er det vanlig å nærme seg 30 år, og ha et så stort ønske om intimitet, men paradoksalt unngå det? Jeg har det slik. . . Jeg opplevde mye i barndommen at jevnaldrende ville være venn med meg den ene dagen, men ignorere meg den andre. Jeg hadde også erfaring med at de kunne være veldig venn med meg en periode for å deretter skyve meg vekk fordi de ikke ville være venn med meg lenger. Motsatte kjønn fikk jeg ikke noe oppmerksomhet av før jeg var langt over 20. For nå har jeg faktisk opplevd at flere viser interesse, og sier jeg er kjekk og fin, men da gjør det ekstra vondt når jeg blir ghosta eller avvist etterpå noe jeg har hørt er vanlig idag, men som gjør ekstra vondt for meg som ikke har hatt kjæreste før, og som har den erfaringen jeg har. Derfor avviste jeg nylig en hyggelig dame jeg har chatta med i ukesvis og som var tydelig interessert og som jeg var interessert i bare fordi jeg var redd for at hun på et tidspunkt skal avvise meg eller gå fra meg, noe som gjør meg veldig deprimert
Rådgiver svarer
Det er ikke uvanlig å både ønske seg intimitet og samtidig være redd for avvisning slik du beskriver her. Når man er så redd for å bli avvist kan man dermed ende opp med å sabotere for seg selv - akkurat slik du forteller. Når du i tillegg forteller om dine barndomserfaringer med vanskelige vennskapsrelasjoner og en del avvisning, så er det lett å forstå at du strever med nære relasjoner i dag.
Du har helt rett i at mange har utfordringer knytta til datinglivet. Mange studenter sliter med det samme som deg, og mange forteller om avvisning og "ghosting" som igjen bidrar til en større frykt for mer avvisning. Det har blitt en (u)kultur hvor ghosting har blitt normalisert. Dette er selvfølgelig veldig uheldig og ikke greit, og kan føre til mye usikkerhet og vanskeligheter.
Du forteller samtidig at du nå opplever en del positive ting med gode tilbakemeldinger fra andre, og det er fint! Dette tilsier at du har mange muligheter for å treffe på den store kjærligheten etterhvert. Det er allikevel lett å forstå at det gjør vondt når ting av og til ikke fungerer, og at du er redd for å bli forlatt. Samtidig er det synd at det skal gjøre du ikke tør gå inn i nye relasjoner.
Kanskje du skal se om du tør å kontakte den hyggelige damen på nytt? Eller iallefall forsøke å være åpen for nye hyggelige bekjentskap? Det er skummelt å gå inn i nye relasjoner, fordi det er alltid en viss fare for at man kan bli såret og forlatt. Samtidig er det synd om dette skal stoppe deg fra å prøve! Du har sikkert hørt uttrykket "Den som intet våger intet vinner"? Slik er det ofte i disse situasjonene. For å oppnå en kjærlighetsrelasjon må man tørre å gjøre seg sårbar, tørre å si at man er interessert i å bli mer kjent, og tørre å ta risikoen det er å gå inn i en ny relasjon. Jeg tror det vil lønne seg for deg å ta sjansen på å gjøre deg sårbar - det vil ganske sikkert etter hvert føre deg på veien mot en kjæreste!
Heia deg, og heia kjærligheten - jeg ønsker deg masse lykke til videre!
Vennlig hilsen klinisk sosionom (og parterapeut)