Spørsmål
Jeg og samboeren min har vært sammen i fire år og har alltid hatt det veldig fint sammen. Vi har god kommunikasjon, samarbeid og jeg føler meg veldig trygg med ham. Samtidig har det hele tiden vært tydelig at han har hatt sterkere følelser enn meg. Jeg har gjennom alle årene og spesielt i det siste blitt veldig usikker på forholdet, jeg grubler mye over det jeg synes mangler. Feks savner jeg at han har mer meninger om hva han har lyst til. For ham er livet hele tiden helt greit, jeg har mange tanker om hva jeg ønsker meg i livet og tar mye initiativ. På den ene siden kan jeg aldri se fra meg å gå fra han, jeg ønsker meg barn og familieliv sammen. Samtidig tar de negative tankene helt over i perioder og jeg kan ikke se for meg å fortsette sånn. Jeg sammenligner oss ekstremt mye med andre par og klarer ikke å være tilstede i fine stunder. Jeg klarer ikke å skjønne om dette er meg som har alt for høye og urealistiske forventninger, eller om jeg faktisk har følelser som sier at jeg bør gå?
Psykolog svarer
Det er en vanlig- og vanskelig situasjon du forteller om her. Dere har et forhold som du beskriver trygt og godt - og mye er slik du ønsker deg, men likevel har du en tvil om dette er det riktige for deg.
Det som ikke kommer fram i spørsmålet ditt er akkurat hvilke forventinger du har til forholdet, noe som gjør det vanskelig å svare på om forventningene dine er for høye.
Hva er det du ønsker deg i livet og i forholdet? Er dette ting som er bare ditt prosjekt, eller er det noe som er et felles prosjekt for dere begge? Når du sammenligner deg med andre par- hva er det du ser hos dem som du ønsker deg mer av i eget forhold?
Dere har vært sammen en stund og du opplever kanskje at dere nå er i en fase hvor neste naturlige steg vil være å etablere dere nærmere et familieliv sammen, slik at det å ta en avgjørelse snart kjennes viktig og som et stort valg å ta. Forhold er ikke statiske og forholdet og dere to kommer til å endre dere ettersom livet endrer seg, noe som også gjør det vanskeligere å vite.
Jeg har lagt ved en god artikkel som belyser det å tvile på forholdet som er fin å lese for å få avklare mer hva som er dine forventninger.
Ut fra det du skriver høres det ut som du opplever at han blir for passiv. Det høres ut som du ønsker at han skal bli mer tydelig på egne ønsker og behov og vise tydeligere hva han vil. Har dette gjort at du har blitt mindre nysgjerrig på ham også, eller at du opplever at han tar deg for gitt?
Her er en lenke til en god side om hva som får forhold til å vare. Dette er et sammendrag av boken "Syv nøkler fra verdens fremste samlivsforsker- hemmelighetene bak et lykkelig parforhold" av Johan M. Gottman og Nan Silver, som gir et godt grunnlag for å arbeide videre med parforholdet, om du er interessert i å lese om det.
Det å fortsette å være nysgjerrig på partneren sin, det som kalles å bygge kjærlighetskart er en del av det som presenteres der. Det er lett for å ta hverandre for gitt etter en stund og å slutte å være nysgjerrige på hverandre. Å spørre den andre om hvordan har dagen vært, å fortsette å vende seg mot den andre med interesse vil også være viktig for å styrke og bevare forholdet.
Når du skriver at de negative tankene tar overhånd og du ikke kan se for deg å fortsette sånn, lurer jeg på om det er grublingen du ikke ser for deg å fortsette med eller er det de tingene i forholdet som du opplever ikke fungerer så godt som du er usikker på? Er du en grubler av natur? Hvis det er sånn at du har et mønster med å gruble mye også i forhold til andre tema i livet kan det være lurt å se på måter å håndtere bekymring på.
Ulike samskipnader har forskjellige tilbud også i forhold til par og samliv. Noen samskipnader har par og samlivskurs og parterapeuter hvor man kan bestille en samtale. Se oversikten over de ulike tilbudene her. Dette kan være en god investering for forholdet.
Det høres uansett ut som det kan være verdt det å gjøre et skikkelig forsøk med å styrke dette forholdet. Det som da er viktig er at dette ikke bare blir ditt prosjekt, men at det er noe som dere gjør sammen.
Lykke til,
Hilsen Psykologen