Spørsmål
Hei! Jeg har temmelig nylig avsluttet et forhold som tok en del energi å være i og ikke var noe særlig fint å være i mot slutten. Og i etterkant har jeg tenkt litt på hvorfor jeg venta så lenge med å avslutte det, så har jeg innsett at jeg er veldig redd for hva framtiden kan tilby når det kommer til romanse. Jeg fullfører en mastergrad nå i vår og tar det innenfor et felt hvor jeg muligens må jobbe på små plasser om jeg vil ha relevant jobb. Jeg er da litt bekymret over hvordan fremtidig dating og eventuelt funn av kjæreste kan gå siden jeg føler at studietiden er den "beste" eller mest praktiske tiden å få kjæreste på. Det er ikke sånn at jeg tror jeg aldri finner kjæreste igjen, men det er mer den usikkerheten om "når" som skremmer meg, og at jeg da gikk glipp av den ideelle tidsrammen siden jeg først ble litt svekket av andre personlige hendelser ila. studiene også tok til nøye med et "mindre ideelt" forhold. Har dere noen tips for dette fremover?
Psykolog svarer
Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i at det er skummelt og vanskelig å avslutte et forhold, selv om man vet innerst inne at det er det rette. Noen er ukomfortable med å skulle være alene, og tenker at selv et mindre godt forhold er bedre enn å være singel. Andre kan tvile på om de kommer til å finne noen ny kjæreste. Det virker som du nå er tilfreds med beslutningen din om å gjøre det slutt, selv om det tok litt tid.
Du har nok rett i at studietiden er en fin tid for å treffe en kjæreste. Men det handler nok i stor grad om faktorer som man også kan finne igjen i andre faser av livet, og som man kan oppsøke selv. Slik som at man blir kjent med mange nye mennesker på omtrent samme alder, at man deltar i ulike arenaer med mennesker som har de samme interessene som deg, og at man har en åpen og utforskende holdning til livet og til andre mennesker.
Nå som studietiden går mot slutten kan kanskje dette være noe å være bevisst på når du skaper din nye hverdag? Hvor kan du bli kjent med andre mennesker, hvordan kan du være åpen og nysgjerrig på de du treffer, og har du noen interesser eller fritidsaktiviteter du kan engasjere deg i og bli kjent med andre gjennom? Kanskje har du også lært noe om deg selv og hva du setter pris på i et forhold, gjennom det forrige forholdet ditt?
Det ordner seg for de fleste til slutt, selv i landets mindre byer og tettsteder :)
Vennlig hilsen psykologen