Spørsmål
Hei, for tiden har jeg følt meg veldig nedenfor og lei meg. Jeg er 21 år og har aldri opplevd noe som likner på kjærlighet, aldri hatt noe kjæreste eller noe som helst i stadiet på vei til det heller, selv om jeg har hatt skikkelig lyst på kjæreste helt siden ungdomsskolen. Jeg vil si jeg er en åpen person som liker å møte folk, men selvom har det aldri endt opp med noe gjensidig. Aldri har noen vært noe interessert i meg. Jeg har vært forelska mange ganger (og flere ganger skikkelig forelska også) og har for flere av dem jeg har likt uttrykt det til dem tilslutt, men har bare blitt rejecta gang på gang. For hver gang det skjer mister jeg bare mer og mer håp på at jeg noen gang kommer til å finne noen. Siden jeg er bifil har jeg vært forelska i jenter også, men det har bare gjort det enda mere vanskelig. Alle de jeg kjenner har eller har hatt kjæreste/noe liknende i løpet av livet deres. Er det noe galt med meg? Jeg føler jeg har gjort alt jeg kan gjøre, men til ingen nytte.
Fagperson svarer
Hei,
Først og fremst – så fint at du skriver til oss 😊 Jeg skjønner godt at det er fortvilende å ønske seg en kjæreste, og samtidig oppleve at det gang på gang ikke går helt slik du håper. Noen ganger kan det kjennes som om vi mister håpet om at det i det hele tatt er mulig for oss, eller vi kan få tanker om at det er noe galt med oss. Det er vondt, og det kan gjøre oss redde for at vi ikke får den fremtiden vi ønsker oss.
Å være singel betyr ikke at det er noe galt med deg
Det å få kjæreste, eller å finne noen vi trives sammen med, er ofte litt vanskeligere og mindre kontrollerbart enn vi skulle ønske. Det kan bli ekstra sårt og frustrerende når det ser ut som om det går så lett for andre, og vi begynner å sammenligne oss og føle at vi kommer til kort. Når det føles som at «alle andre» får det til, er det lett å tenke at det er noe i veien med oss. Men det er viktig å understreke at det å være singel selv om man ønsker seg kjæreste, svært sjelden betyr at det er noe galt med deg. Å treffe en fremtidig kjæreste handler ofte om flaks, timing, gjensidig kjemi – og at flere ting klaffer samtidig.
Jeg vet at det er mange som kjenner seg igjen i dette. Det er faktisk stadig flere i Norge som er single lenger, også blant dem som gjerne skulle hatt kjæreste, uten at vi tenker at det er noe galt med dem. Jeg forstår også godt at du er utålmodig nå, men samtidig vil jeg understreke at det ikke er rart eller uvanlig for en 21-åring å være singel eller ikke ha kjæresteerfaring. For mange er begynnelsen og midten av 20-årene, og studietiden, perioden hvor man begynner å date mer aktivt.
Å tørre å ta satse
Jeg syns du er modig som har turt å være åpen om følelsene dine, og som har gitt uttrykk for interesse overfor dem du har likt. Det er sårt å bli avvist, men det å likevel tørre å ta sats og si det, er en veldig nyttig strategi og en stor styrke du har – selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå 😊
Jeg legger ved en artikkel under med noen mer konkrete tips knyttet til det å våge seg ut på datingmarkedet. Kanskje den kan være nyttig for deg?
Noen å snakke med?
Hvis du opplever dette som veldig tyngende, eller kjenner behov for å snakke mer med noen om det, har din lokale studentsamskipnad flere samtaletilbud – for eksempel rådgiver eller helsesykepleier. Du finner en oversikt ved å følge denne lenken Samtaletilbud ved studentskipnaden.
Jeg ønsker deg masse lykke til, og har stor tro på at også du kommer til å treffe noen du liker og som liker deg tilbake 😊
Hilsen
Psykologen