Spørsmål
Jeg tror jeg har mistet følelser og tiltrekning til partneren min som jeg har hatt i 2,5 år. Før vi ble sammen så syntes jeg ikke at han var noe særlig attraktiv men etter vi ble godt kjent og veldig gode venner så ble han "finere og finere" i mine øyner. Nå ser jeg på ham slik jeg gjorde før vi ble sammen. Det er nylig blitt sånn. Jeg er veldig glad i ham og vil han ikke noe vondt. Jeg har jobbet mye med meg selv i terapi, og jo mer jeg har blitt kjent med meg selv, jo mindre har jeg lyst å være i forhold, føles det ut som. Jeg har også jobbet med sjalusi og å ha kontroll over andre. Dette er relatert til barndomstraumer, som har påvirket meg frem til nå. Men nå har jeg skjønt hvorfor jeg har følt alt jeg har følt og jobber med det daglig. Men som sagt, jo mer jeg jobber med det, jo mindre kjenner jeg for ham. Jeg er usikker og vil ikke ta det opp før jeg absolutt vet noe. Er redd for hvordan han kommer til å reagere. Jeg tenker på dette hele tiden og føler meg helt fanget. anonym
Psykolog svarer
Det du beskriver her høres kjipt ut, det er ikke godt å ha tanker som surrer rundt og gjør at du føler deg fanget. Samtidig som det du beskriver høres litt unikt ut for akkurat deg og din situasjon, så er det også vanlig at følelsene en har for hverandre i et parforhold endres med tiden.
Det er flott at du har jobbet med deg selv i terapi, både dine følelser og hendelser fra barndommen. Det høres også ut som om barndomstraumene ikke påvirker deg like mye nå, så det er godt å høre.
Det er forståelig at dine følelser for partneren din kan være vanskelige å snakke med ham om, men kanskje kan det allikevel være verdt å forsøke? Selv om det kan være smertefullt for ham å høre at du er usikker på dine følelser, så tror jeg at det kan allikevel være godt for dere begge å forsøke å være så ærlige som mulig. Spesielt hvis din partner har stått ved din side gjennom den jobben du har gjort, og har vært og er en god støtte for deg på andre områder i livet. Hvis dere får til å snakke om det, så kan dere også se om det er noe dere sammen kan gjøre for å få fram "gnisten" i forholdet igjen. Det er mye informasjon på nett om hvordan jobbe med forholdet, kanskje er det noe der som kan være til inspirasjon for dere?
Er dette noe du kan snakke med din terapeut om? Eller med venner eller familie? Tanker som er vonde og vanskelige har en tendens til å vokse seg større når de får leve alene oppi hodene våre. Når man har vanskelige tanker som ikke vil gi slipp, er det mange som har nytte av å innføre bekymringstid. Jeg legger ved en kort artikkel om det som jeg vil anbefale deg å se på. Jeg legger også ved en artikkel om å tvile på parforholdet og råd for hvordan gjøre det slutt på en ok måte hvis du skulle lande på at det blir rett for deg i denne situasjonen.
Vennlig hilsen fra psykologen