Spørsmål
Kjæresten har fått jentevenner har er mye med.Da vi ble sammen, dro han på hyttetur alene med en(uten at han gjorde det med meg),de bodde i samme by, jeg ble veldig sjalu.I sommer dro han på telttur med 3 jenter, og delte telt med en av dem første natt.Jeg vet han prøvde å få med gutter på ferien, jeg stoler på at han ikke var utro/ har dårlige intensjoner. Frykter likevel at følelser kan utvikle seg når han er/ vil være så nær dem.Føler meg underlegen, tror ikke heller jentene har dårlige intensjoner, men at ting kan utvikle seg.Føler meg utenfor, og er lei meg for at de blir en tett gruppe, jentene og han.Har snakket mye med ham nå, men føler både han og jentene har tråkket over grenser som gjør at jeg nå egt ikke vil se jentene igjen. Hun ene vil se han ukentlig, har kanskje andre grenser/standarder m. gutter. Tanken på å møte dem og de ikke vet at de har såret meg, er vanskelig. En del av meg har lyst til at de skal vite det.Hvordan kan jeg forholde meg til jentene når jeg ser dem?
Rådgiver svarer
Jeg tror mange kan forstå at du synes det er vanskelig å forholde deg til alle hans jentevenner. Du skriver også at du kjenner deg utenfor, at du føler de er i ferd med å bli en gjeng uten deg. Du beskriver en vanskelig og utfordrende situasjon, og det er helt forståelig at du kjenner på både uro, sårhet og usikkerhet. Du har allerede gjort noe viktig: du har satt ord på følelsene dine og forsøkt å snakke med kjæresten din om det. Det er bra at du forsøker å ha en dialog med ham om hvordan du opplever dette.
Når vi opplever at grensene våre blir tråkket over – selv om det ikke nødvendigvis var med dårlige intensjoner eller med vilje – kan det skape en følelse av utenforskap og mistillit. Det handler ikke bare om hva som har skjedd, men hvordan det har fått deg til å føle deg. Du har rett til å kjenne på at dette har gjort noe med deg, og du har rett til å sette grenser for hva som føles trygt og respektfullt for deg.
Det er helt naturlig at du har behov for å si noe til venninnene hans så du får sagt noe om hvordan du har opplevd situasjonen. Har du snakket med ham om det? Hva tenker han om at du vil snakke med venninnene hans? Støtter han deg i dette, eller synes han det er vanskelig?
Hvis du ønsker å snakke med venninnene hans om hvordan du opplever det, kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå med en slik samtale. Ønsker du primært en forståelse fra dem, eller ønsker du en endring i relasjonene dem i mellom? Det kan hende de kan forstå deg, men det kan også hende de opplever seg angrepet. En annen mulighet er at de ikke helt forstår hva du mener, og at du ikke vil føle det er hjelpsomt.
Jeg tror uansett det vil være viktig at du tenker gjennom hvordan du kan legge det frem, og også hva du ønsker å få formidlet. Det viktigste er kanskje at du får sagt noe om hvordan du opplever dette slik at du er tro mot deg selv, og får tilbake følelsen av verdighet og balanse.
Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper dere får noen gode samtaler. Se gjerne den vedlagte artikkelen om kommunikasjon som kanskje kan gi deg noen tips for hvordan det kan være lurt å legge frem saken din. Lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom