Spørsmål
Hei! Jeg har startet på et nytt studium og merker at jeg ikke har noen jeg virkelig klikker med. På et tidligere studium fikk jeg mange venner (kanskje fordi det var færre studenter), men jeg trivdes ikke med faget og byttet. Jeg er fornøyd med valget mitt nå, men sosialt føler jeg meg litt utenfor. Det er mange studenter her, men de fleste er en type jeg ikke helt relaterer til. Jeg småprater med folk i forelesninger, men det blir liksom aldri noe mer. Jeg har fortsatt venner fra videregående, men vi bor spredt og ser hverandre sjelden. Jeg føler ikke at jeg sliter sosialt, jeg klarer å bli kjent med folk, men det stopper alltid der. Det føles som om jeg bare “flyter rundt” uten å få en nær venn eller en gjeng jeg hører til i. Og det gjør vondt. Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle ha en jentegjeng å le med, reise sammen med og vokse opp sammen med. Den tanken dukket spesielt opp da jeg begynte å drømme om å reise, men så slo det meg at jeg egentlig ikke har noen nære nok.
Rådgiver svarer
Hei, og takk for at du belyser temaet vennskap! Jeg tenker at din problembeskrivelse er gjenkjennelig for mange. Du skriver at det gjør vondt å ikke ha en nær venn eller en gjeng å høre til.
Det gjør vondt å ikke ha en venn fordi mennesker er sosiale vesener – vi er biologisk og følelsesmessig programmert for tilhørighet. Tilhørighet er et grunnleggende behov som gir trygghet, mening og identitet. Når vi føler oss utenfor, aktiveres samme områder i hjernen som ved fysisk smerte – ensomhet kjennes faktisk fysisk. Du reagerer med andre ord helt normalt. Vennskap er altså ikke bare hyggelig – det er helt sentralt for både god helse, trivsel og livskvalitet.
Noen uker inn i semesteret virker det for meg som at du gjør opp et regnskap: du har ikke noen nære nok i livet ditt nå. Du kjenner på behov som ikke er møtt. Til deg akkurat nå vil jeg si: du er ikke alene – selv om det kan føles sånn. Det er overraskende mange som føler seg litt utenfor i starten av studiet, eller som ikke finner "sin gjeng" med én gang. Det betyr ikke at det er noe galt – det handler ofte om tilfeldigheter, dynamikk i grupper, og at det tar tid å finne folk man klikker med. Ofte er det flere som venter på at noen andre skal ta initiativ.
Å bygge vennskap som voksen er annerledes enn å bygge vennskap som barn. Barn har færre barrierer og er ofte mer spontane og åpne. Barn tilbringer mange timer sammen hver dag i barnehage og på skole og vennskap oppstår gjennom lek og felles rutiner. Voksne har mer etablerte liv og vaner. Mange har allerede sine vennekretser og rutiner og det kan oppleves som vanskelig å "komme inn" i etablerte grupper. Mulig blir vi selv mer bevisst på hvem man ønsker å bruke tid med – og det kan gjøre terskelen høyere? Som voksen kan vi også bli mer redd for avvisning eller å ikke passe inn. Mange tenker: «hva om de ikke vil?» - og lar være å prøve. Det krever mot å ta initiativ og vise at man ønsker kontakt.
Hvis det er vanskelig å finne tilhørighet på studiet, kan det være lettere å finne det utenfor. Mange studenter blomstrer opp når de finner venner gjennom frivillige organisasjoner, deltidsjobb, tillitsverv, treningsmiljø, mm. Energien og gleden medfører at du blir mindre oppmerksom på at du ikke har nære venner på studiet.
Vennskap er fullt mulig – og verdt det. Kan du bruk ditt eksisterende nettverk (gamle venner) til å snakke om vennskap og hvordan de går frem for å danne nye? Å vise egen sårbarhet og styrke eksisterende vennskapsbånd har også stor verdi.
Temaet vennskap har skapt flere artikler. Jeg legger ved et par hvis du vil lese.
Ønsker deg alt godt videre!
Vennlig hilsen rådgiver