Spørsmål
Jeg fyller 24 år i år. Jeg har aldri hatt sex, aldri kysset noen eller så mye som holdt hender på romantisk vis. Jeg har alltid vært den «stygge» vennen.. Og utseende og kroppen min er fortsatt noe jeg jobber med å akseptere og elske men er noe jeg føler jeg har kommet langt med. Da jeg startet på universitet for å ta bachelor tenkte jeg at det var en fin mulighet for å bli kjent med nye folk. Kort fortalt var det de værste årene jeg har vært igjennom. Jeg isolerte meg helt og taklet ikke å være «sosial». Ensomheten var jo min egen konsekvens av at jeg ikke klarte å være ute blant folk. Jeg slet og sliter fortsatt til tider med selvskading. Selv om jeg nå har en jobb med kollegaer så sliter jeg fortsatt veldig med det sosiale på utsiden av jobb. Og kjærlighet er fortsatt ekstremt vanskelig. Jeg tørr ikke å dra på dater og jeg vet ikke hvordan jeg skal tørre det heller. Bare skjønner ikke hvordan jeg skal tørre å ta det steget. Jeg bare føler meg så annerledes fra alle andre.
Klinisk sosionom svarer
Først og fremst vil jeg si at det er modig av deg å dele det du gjør – både rundt erfaringene dine og følelsene knyttet til ensomhet, kropp og det sosiale. Du er ikke alene om å kjenne på slike ting, selv om det ofte kan føles akkurat sånn.
Når du føler deg annerledes
Mange opplever perioder i livet hvor det føles som om man er på utsiden av det «alle andre» får til – som vennskap, flørting, nærhet og kjærlighet. Det er vanlig å sammenligne seg med andre, men ofte bygger de sammenligningene på antakelser vi har, heller enn fakta. Veldig mange bærer på usikkerhet, også de som kanskje ser ut som de «får det til».
Om å slite med å være sosial
Det du beskriver med isolasjon og vansker i studietiden er noe mange kan kjenne seg igjen i, selv om det ikke alltid snakkes høyt om det. Når man først har trukket seg unna, kan det bli enda vanskeligere å ta steget ut igjen – spesielt hvis man samtidig sliter med selvfølelse og har hatt erfaring med selvskading. Det er tungt å stå i alene, og det er bra at du har kommet til et punkt hvor du klarer å sette ord på det. Det i seg selv er en styrke.
Kjærlighet og dating
Det gir mening at dette kjennes vanskelig for deg nå. Du har gått lenge med en følelse av å være utenfor, og det gjør noe med hvordan man tenker om seg selv og relasjoner. Du trenger ikke «vite hvordan» du skal tørre å gå på date nå – det er helt greit at det tar tid. Noen ganger kan det å begynne i det små, som å delta i en sosial aktivitet der fokuset ikke er på romantikk, være et viktig første steg.
Hvis du føler deg klar for det, kan det være nyttig å snakke med noen profesjonelle – for eksempel helsetjenesten på studiestedet ditt, eller en psykolog. Det å jobbe med selvfølelse og relasjonserfaringer sammen med noen, kan gjøre det lettere å bygge tillit og trygghet i møte med andre. Ta kontakt med fastlegen for å drøfte andre muligheter for hjelp og henvisning videre.
Du skriver at du har kommet langt i å jobbe med å akseptere kroppen din. Det er verdt å anerkjenne – det krever mye. Det virker også som du har refleksjonsevne og innsikt i egne mønstre, og det gir et godt utgangspunkt for endring – selv om det ikke alltid føles sånn.
Det finnes ingen «riktig» tid for første kyss, forhold eller for å føle seg trygg sosialt. Det er ikke for sent. Og du er ikke alene.
Jeg ønsker deg alt godt videre!
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom