Spørsmål
Jeg har den siste tiden kjent mye på lav selvfølelse og ensomhet. Jeg har gode mennesker rundt meg, men klarer ikke å legge bort tanken på at de kanskje ikke liker meg eller bryr seg om meg. I sommer ble jeg sammen med min nåværende kjæreste, han betyr utrolig mye for meg. Etter at jeg ble sammen med han har jeg imidlertid blitt enda mer selvkritisk og de negative tankene dukker opp mye oftere enn før. Jeg sammenligner ofte mitt sosiale nettverk med hans. Han har mange gode venner og har alltid mulighet til å være sosial. Jeg har noen få venninner som jeg treffer innimellom. Jeg tror jeg har hengt meg opp i at det å ha mange gode venner sier noe om hvordan en er som person. Det er utrolig slitsomt, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne vonde spiralen av tanker. Jeg er ofte lei meg og ringer til mamma, men jeg opplever at hun blir irritert over mine selvkritiske tanker. Da føler jeg meg bare enda dårligere. Hva kan jeg gjøre for å få det bedre med meg selv?
Sosionom/familieterapeut svarer
Takk for spørsmål fra deg.
Du skriver at du den siste tiden har kjent mye på lav selvfølelse og ensomhet. Du skriver også at du ofte har negative og selvkritiske tanker, men at du ønsker å få det bedre med deg selv.
Det er fint å høre at du har ønske om å jobbe med egen selvfølelse og relasjon til deg selv.
De fleste av oss har nok i løpet av livet ønsket at vi hadde en bedre selvfølelse, at vi var tryggere sosialt og mindre opptatt av hvordan andre mennesker ser oss. Mange lykkes ganske godt i å overse slike tanker, mens noen bruker omtrent all tilgjengelig tid på å gruble over om de er gode nok, interessante nok, pene nok osv. - og sånn kan de selvkritiske tankene fortsette. Kanskje du kjenner deg igjen i dette? Det kan gjøre veldig vondt når de negative tankene får for stor plass.
Så hvordan få et bedre forhold til seg selv? Først og fremst har jeg lyst til å peke på de automatiske tankene som dukker opp, de som sier "du er ikke sosial nok", "han er nok ikke så interessert i deg, siden du ikke har så mange venner" eller "min mor er irritert og lei av meg". Tror du det går an å nedjustere disse? Ikke høre helt på dem? Kanskje du også kan se på disse utsagnene som en del av usikkerheten din, og ikke en sannhet?
Du sier du har noen få, nære venninner som du ser innimellom. Har du pratet med dem om hva du føler og tenker? Kan hende de kan kjenne seg igjen i det du sier og at de kunne tenke seg å treffe deg mer sosialt? Ofte når vi tenker negative tanker så er de ikke nødvendigvis sanne. Det å anta at noen tenker stygt eller negativt om deg er ikke en "sannhet" før du faktisk har sjekket ut med den personen om disse tankene stemmer. Prøv å utfordre deg litt på å prate med dem om dette.
Det er mange studentsamskipnader som har ulike tilbud om kurs til studenter. Det er et kurs som heter "Tankevirus". Der lærer du mer om hvordan man kan bekjempe de negative tankene, sette inn gode tiltak til seg selv, osv. Tankevirus kan også lastes ned som en app.
Det er heller ikke unormalt å sammenligne seg selv i starten av et forhold - med den man er sammen med. I parforhold så er det ikke uvanlig at man ofte er ulike på en del ting, blant annet det med å være sosial. Prat med kjæresten din om dette, si hva du føler om at han har så mange flere venner enn deg. Kan hende han ikke vet hvordan du har det i forhold til dette og da kan det åpne opp for en ny, spennende samtale dere imellom.
Det å tørre å prate om de tankene som gjør deg urolig og nedstemt kan hjelpe. I et forhold, enten med venninner eller med kjæresten, så kan det å tørre å prate om ting man tenker på være med på å utvikle forholdet, en lærer hverandre å kjenne på en annen måte.
Du sier du opplever at din mor blir sint og irritert over at du ringer og forteller henne at du er nedstemt, lei deg. Har du spurt henne om hun er det, eller er dette dine antagelser. Igjen, utfordre deg selv i slike situasjoner med å sjekke ut om dine tanker/antagelser er sanne - med den det gjelder.
Jeg legger ved et par artikler som jeg tror kan være nyttig og lærerikt for deg å lese.
Det å tørre å slippe andre inn på oss er en vanlig ting å øve på, steg for steg. Om du trenger støtte i denne prosessen kan du undersøke samtale- og kurstilbudet i din samskipnad.
Ønsker deg lykke til med din prosess.
Vennlig hilsen fra sosionomen/familieterapeuten