Med stadig økt bevissthet om ADHD eller «Attention Deficit Hyperactivity Disorder», er det mange studenter som lurer på om de kan ha ADHD når de ikke klarer å konsentrere seg, kjeder seg lett eller har mye indre uro. ADHD er en lidelse som først og fremst kommer til uttrykk på tre områder:

Konsentrasjon og oppmerksomhet

Vansker med å følge med på noe over tid, som forelesninger eller å lese lengre artikler, er typiske. Du distraheres lett, skifter kanskje stadig fra én aktivitet til en annen, har vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter og å gjennomføre dem. Mange med ADHD oppgir også at det er vanskelig å følge instruksjoner.

Impulsivitet

Vansker med å klare å vente på tur, avbryte andre når de snakker eller forstyrre andre uten å ville det. Å si eller gjøre ting før du har tenkt deg om og som du senere angrer på, er vanlig. Kan hende har du også ofte hørt at du er kreativ og har mange gode ideer og lager spenning rundt deg?

Hyperaktivitet

Mange har også vansker med å sitte stille og kjenner på en uro i hender og føtter. I tillegg er indre uro typisk, mange beskriver det som en gående motor, som skaper mye energi selv om du vil slappe av eller konsentrere deg.

ADHD og funksjonsvansker

Ved ADHD innebærer symptomene betydelige vansker med å fungere på flere områder i livet, f. eks i jobb, relasjoner, studier, osv. For en ADHD-diagnose er det ikke tilstrekkelig at man bare strever med å konsentrere seg i studiesammenheng, men også i hverdagslige samtaler, når du ser på tv, mm. Symptomene skal altså medføre vansker med å fungere på flere området i livet.

ADHD debuterer i barneårene

ADHD er en tilstand som skal ha vært til stede før fylte syv år. Dvs. at vansker med konsentrasjon, impulsivitet og rastløshet også skal ha forekommet som barn. Selvsagt vil disse plagene komme til uttrykk på andre måter som voksen, men de skal likevel ha funnet sted i barnealder dersom en ADHD-diagnose skal kunne stilles.

Symptomer på ADHD kan også forklares av andre faktorer

Det er overlapp mellom mange andre psykiske lidelser og ADHD, f. eks er det vanlig å både kjenne seg urolig og å streve med konsentrasjonen hvis du har angst. Kroppslige plager eller sykdommer kan også påvirke konsentrasjonen og impulskontrollen. Det er heller ikke uvanlig at man i perioder i livet med mye stress både kan være ukonsentrert og rastløs. Ved ADHD skal ikke symptomene kunne forklares bedre av andre årsaker.

Hvem stiller diagnose?

Diagnostisering av ADHD skal kun gjøres av kvalifisert helsepersonell, slik som psykologer eller psykiatere, etter en utredning. For å komme i gang med en utredning, er første steg å kontakte fastlegen din, som kan starte en utredning eller henvise videre til spesialisthelsetjenesten.