Spørsmål
Hei, Dette semesteret er jeg i en situasjon der alle mine venner er på utveksling, mens jeg er igjen i studiebyen alene. Jeg bor i et lite sosialt kollektiv, og har derfor prøvd å forberede meg på at dette rett og slett blir et ensomt semester. I fjor gikk jeg gjennom et brudd med eks-samboer og har i tillegg en del angst som jeg jobber med, men som preger hverdagen min veldig. Jeg går til psykolog gjennom studentsamskipnaden og er sånn sett på riktig vei. Jeg har tenkt at dette semesteret skal være min mulighet til å bli ordentlig trygg på meg selv og å kunne trives skikkelig godt i eget selskap. Da dette er første gang i mitt liv da jeg er helt alene uten en kjæreste eller venner å støtte meg på. Men jeg merker nå at ensomheten tærer veldig på meg, og angsten får mer og mer plass i hverdagen. Har dere noen tips til hvordan jeg bør takle det kommende semesteret? Målet mitt er å trives i eget selskap, noe jeg tror er en viktig egenskap å ha før den tid kommer at jeg treffer en ny.
Psykolog svarer
Så fint at du er bevisst på ditt ønske om og trives i eget selskap. Dersom du trives i eget selskap, vil du føle deg mindre ensom, og til og med kanskje sette pris på mer egentid. Det gjelder kanskje å finne litt ut av hva du ønsker å bruke alenetiden din til?
Du kan tenke etter om det er ting du gjerne skulle hatt lyst til å gjøre mer av, som du ikke har hatt så mye tid til når du har hatt samboer og mens vennene dine har vært i byen? Har du tidligere i livet hatt en hobby f.eks, som du kunne gjenopptatt? Er det filmer eller bøker du gjerne skulle sett? Liker du å skrive, eller lage noe kreativt? Liker du å være ute? Trene? Eller kanskje har du lyst til å begynne med en ny hobby? Det å lære seg noe nytt, kan gi et engasjement og en mestringsfølelse, som kan være fint å kjenne på.
Dersom tiden alene blir lang, kanskje du kan avtale at du og vennene dine kan ringes av og til, når dere ikke kan møtes fysisk? Eller kanskje du nå har bedre tid til å ta opp igjen kontakt med noen det er lenge siden du har sett? Kanskje kan du sørge for at kollektivet ditt blir litt mer sosialt, ved å f.eks høre om noen andre vil være med å se en film sammen i stua, eller at du lager vafler på kjøkkenet og spør om noen vil ha?
Så fint å høre at du snakker med psykolog i samskipnaden din. Kanskje det du spør om her også kan være et tema i samtaler med hen, så kan dere utforske noen aktuelle strategier sammen?
Legger ved en artikkel om hvordan få en god relasjon til seg selv, som jeg tenker også handler litt om det å trives i eget selskap. Håper noe av dette kan være til nytte for deg.
Ønsker deg lykke til videre!
Vennlig hilsen fra psykologen