Blir redd når jeg er alene i mammas hus - er det vanlig?

Det høres vanskelig ut å ha det slik som du har det. Å være "husredd" er du ikke alene om, og det er fint å høre at du ikke er redd når du er alene på hybelen din. Samtidig er det klart at det er kjipt å være redd i huset til mamma.

At du setter på TV med koselige ting kan være en ting som gjør det enklere å være alene, men du skriver jo at du allikevel blir veldig redd og sliter med å sove. Det er helt vanlig å være redd for å være alene når man er barn, og så blir mange gradvis mindre redde. Men selv om mange tenker at man "vokser av seg mørkeredselen" er det ganske vanlig for voksne å være redde også.

Det å være redd - hva tenker du om det? For hvis du tenker at det er ugreit, eller noe du ikke burde kjenne på, så kan det forsterke følelsen. Som sagt er det mange voksne også som er "husredde". Kanskje du kan være litt greiere med deg selv når du er der? Og husk - det ikke er farlig å være redd - det er ubehagelig og slitsomt, men ikke farlig. Og kanskje kan det hjelpe deg å takle dette om du klarer å si til deg selv at det er greit å være litt redd? 

Jeg lurer på om du har vært redd for å være alene hjemme før også, eller om det har blitt verre i de senere årene? Har det skjedd noe som har gjort at du blir redd som kanskje kan forklare redselen din? Eller opplever du redselen som helt unaturlig? Er det slik at du er redd for mange andre ting også i livet ditt også? Kan det være at du sliter med mye bekymring og engstelse, eller er det primært knyttet til dette ene stedet? Hva er det i så fall med huset med moren din som er ekkelt? Tenker du at noen ser deg? At noen er ute etter deg? At det spøker? Hva er fantasiene dine rundt hva som er skummelt der?

Noen liker jo å bli litt skremt, synes det er morsomt. Ikke alle av oss er der. Men det å ufarliggjøre det kan være en måte å møte frykten på, altså for eksempel å lage noe humor ut av de tingene du er redd. Andre ting som kan funke er kanskje å trosse frykten, få med deg et menneske du er trygg på for å utforske de delene av huset eller fantasien og se at det faktisk ikke er farlig. For det å unngå det du er redd for forteller bare kroppen og tankene dine at det faktisk er farlig.

Som du skjønner, så er det vanskelig å gi deg et konkret svar på spørsmålet ditt om hva du kan gjøre med det. Det kan hende du ville hatt nytte av å snakke med en fagperson om dette. I samtale med en fagperson kan du kanskje finne ut av hva som har gjort at du er så engstelig, og kanskje kan sortering av tanker og følelser knyttet til dette gjøre at du blir mindre redd neste gang du er alene hjemme.

Lykke til!