Spørsmål
Hei, I sommer fikk jeg plutselig en slags eksistensiell krise. Jeg begynte å spørre "hvorfor jeg er her?", "hvorfor går tiden fort?", "hva skjer når man dør?", osv. Særlig tanken om døden skremmer meg. Jeg tenker/håper på at det ikke bare blir helt svart, men at min sjel/bevissthet fortsetter etter at kroppen min er død. Har vært åpen om det til familien min og selv om jeg har fått trøst av de og ble litt bedre av det, blir jeg likevel fortsatt plaget av tankene etter noen uker. Jeg vet at jeg er ennå ung, men jeg blir ikke lett kvitt spørsmålene som jeg har i hodet mitt. Hva kan jeg gjøre for å ikke bli plagd av tankene?
Klinisk sosionom svarer
Tankene du beskriver høres plagsomme ut. Det er vanskelig med spørsmål vi ikke har svar på, de fleste kjenner på det. Så fint at du har snakket med familien din om det, og kjenner at det har blitt litt bedre. Når vi deler det vi tenker på med andre, så kan det ta litt mindre plass.
Det er også vanlig å få slike tanker, både som ung og når vi blir eldre. Siden du skriver at disse tankene kom plutselig i sommer, har du kanskje ikke tenkt så mye på dette tidligere? Tid og døden er noen av de tingene i livet vi ikke så lett kan kontrollere. Mange erfarer at dersom de klarer å akseptere nettopp dette, og «slipper kontrollen», så kan det gi dem en større følelse av kontroll.
Tanker er ikke farlig
I løpet av en dag har vi rundt 3-4000 tanker. Mange av disse tankene er nøytrale (vi legger nesten ikke merke til dem), andre er positive, mens andre igjen kan være preget av bekymringer. Du sier du særlig blir skremt av tanker om døden og hva som skjer når man dør, noe jeg forstår godt. Men husk da at en tanke kun er en tanke, ikke nødvendigvis en sannhet. Det er ikke alle tanker vi trenger å gi like mye oppmerksomhet. Neste gang du får slike tanker kan du prøve å si dette til deg selv: «ok, nå kom de tankene igjen, de er ikke farlige, jeg lar dem flyte videre».
Å ikke bli plaget av tankene
Hadde vi bare hatt en "av og på tankeknapp", hadde kanskje ting vært litt lettere? Vi har dessverre ikke en slik knapp. Det er faktisk slik at jo mer vi prøver å ikke tenke på en tanke, jo mer tenker vi på den. Det du kan gjøre når du begynner å tenke på tiden eller døden og hva som skjer når man dør, er å møte tankene med nysgjerrighet og aksept. For eksempel kan du møte tankene med: «ok, det er ikke så rart jeg tenker på dette nå, faktisk er det ganske vanlig å bekymre seg for dette temaet, jeg er ikke alene om dette». Dette er noe du kan øve deg på, og etter hvert håper jeg du opplever tankene som mindre plagsomme, og mindre skremmende.
Vi snur litt på det
Hvis vi snur litt på tankene dine kan vi kanskje også bruke dem litt som en ressurs? Vi vet jo at vi alle skal dø en dag, hva blir viktig for oss i livet? Hvordan kan vi leve livet best mulig? Kanskje kan du bruke tankene til å finne ut hva som blir viktig for deg?
Jeg vil og tipse deg om boken "Meningen med livet" av Einar Duenger Bøhn. Avslutningsvis vil jeg tipse deg om studentprestene som finnes på campusene på Universitetene og Høyskolene i Norge, de er kanskje ekstra gode på å samtale om disse spørsmålene og tankene.
Les gjerne også artikkelen jeg har lagt ved som handler om bekymringstanker. Selv om innholdet er forskjellig, så har vi alle tanker innimellom som kan være plagsomme.
Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen,
Klinisk sosionom og familieterapeut