Spørsmål
Hei, jeg mistet katten min igår, han ble 16 år gammal så jeg har vokst opp med han siden barndommen. Vi viste om at han kunne gå bort en dag, men allikavel var det ingen som forutså at han skulle dø denne uken, så fikk ikke sagt skikkelig hade en gang. Han betydde utrolig mye for meg, han var der for meg når jeg gikk gjennom så mye dritt opp gjennom årene, og er grunnen til at jeg er her i dag. Jeg sliter nå med hvordan jeg kan komme meg videre, jeg klarer så vidt å gjøre lekser og lese til pensum fordi jeg er så lei meg og gråter hele tiden, og nå stresser jeg for at jeg kommer til å henge bak på innleveringene og studier. Hva skal jeg gjøre?
Psykolog svarer
Å miste katten som du har hatt gjennom hele oppveksten er veldig tøft. Mange kan tenke at det ikke er "like ille" å miste et kjæledyr som det er å miste et menneske, men forskning viser at sorgen faktisk kan kjennes like tung.
Det er ikke rart at du strever med å konsentrere deg; dette er en helt vanlig sorgreaksjon. Siden det har skjedd så nylig, og dødsfallet kom så brått, vil du nok måtte regne med at det tar litt tid å venne deg til at katten din er borte. Men det kommer til å bli enklere å leve med etter hvert.
Siden du ikke fikk sagt ha det til katten din, kanskje du kunne skrive ned det du ville ha sagt, som en slags "hilsen"? Det kan være godt å sette ord på tankene du har, selv om du ikke får sagt det direkte. Noen synes også det er fint å samle bilder og minner i en minneboks, album eller på pc'en. Det kan være fint å se på dette, når du savner katten din.
Det er sunt å få utløp for følelsene dine. Det vil hjelpe deg til å fortsette dagliglivet ditt med studier. Gråt når du trenger det, og snakk med de du har rundt deg. Jeg forstår at du er bekymret for å bli hengende etter på studiet. Kanskje kan det være til hjelp å si til deg selv at det er greit at du ikke klarer å prestere 100% akkurat nå? Kanskje kan du velge å prioritere å lese det som er aller viktigst, og la det andre ligge en liten stund? Ta en dag av gangen, og vit at det blir enklere å fokusere på skole etter hvert, når sorgen kjennes litt mer håndterbar.
Jeg legger ved en artikkel som jeg håper kan være til nytte for deg. Der beskrives sorgreaksjoner etter tap av mennesker, men de er like aktuelle for deg som har mistet et kjæledyr.
Vennlig hilsen fra psykologen