Spørsmål
Hei jeg flyttet ikke så langt hjemme fra for å begynne å studere, og skulle egentlig pendle til til en dps som jeg gikk til da jeg bodde hjemme, noe som viste seg for vanskelig. Dermed skal de nå bytte meg over til en som er nærmere. Men det betyr at de må revurdere på om jeg egner meg til å gå til den nye dps, eller om de har kapasitet til meg. Under den siste timen med psykologen anbefalte hun meg å snakke med den psykiske helsetjenesten på universitetet mens jeg venter på svar til den dps som er nærmere (noe som kan ta flere uker). Men når jeg fikk svar fra helsetjenesten så sa de at jeg ikke kunne gå til dem fordi tilbudet deres er kun for personer med milde til moderate plager og derfor faller jeg utenfor deres rammer. Hva skal jeg gjøre nå mens jeg venter i flere uker? Jeg har ingen å gå til eller å snakke med. (Det er dessuten helt uaktuelt å snakke med venner og familie om mine psykiske plager)
Psykolog svarer
Du beskriver en situasjon som dessverre ikke er så uvanlig, da det generelt er ventetid på DPS'ene rundt i landet. Men jeg har noen tanker om hva du kan gjøre mens du venter:
- Du kan snakke med fastlegen din
- Du kan ringe mental helses hjelpetelefon, der kan du være anonym, og tilbudet er døgnåpent og gratis
- Dersom du heller liker å skrive fremfor å snakke, kan du benytte deg av chattetjenesten sidetmedord
Ellers vil jeg anbefale deg noen generelle råd for å ivareta din egen psykisk helse på best mulig måte i ventetiden:
- Prøv å ha en regelmessig rytme med tanke på mat og søvn
- Forsøk å få litt frisk luft og noe fysisk aktivitet i løpet av uka
- Delta på sosiale aktiviteter på studiestedet ditt; det er positivt for din psykiske helse å være sammen med andre. Det finnes veldig mange foreninger og aktivitetstilbud ved ulike studiesteder. Det å delta på noe du har interesse for, kan bidra til at du får det bedre.
Du skriver at det ikke er aktuelt å snakke med venner og familie om dine psykiske plager. Dette er noe mange kan kjenne seg igjen i. Kanskje har du også gode grunner til at du ikke vil snakke med dem om dette. Men noen ganger kan det også være slik at vi føler vi er de eneste som kan ha de tankene og følelsene vi har, og så viser det seg at andre også kan ha det på en lignende måte. Kanskje kan du forsøke å si noe om hvordan du har det, for å teste det ut, uten å dele alt?
Legger ved en artikkel som handler om hvordan du kan styrke ditt psykiske immunforsvar. Håper noe av dette kan være til nytte for deg. Ønsker deg lykke til i ventetiden.
Vennlig hilsen fra psykologen