Spørsmål
Hei. Jeg sliter og har tatt mye permisjon fra min bachelor, slik ba om støtte da alt virker uoverkommelig. Har snart min 6 og siste time hos psykiater på dps. Hvor fikk diagnose depresjon og angst tendenser. Ble kartlagt som intellektuell og ressurs sterk, slik ikke innvilget tilbud om behandling. Det var et stort steg for meg å be om hjelp. Første gang følt meg trygg, ivaretatt, sett og hørt - aldri hatt nær relasjon med familie og minimalt nettverk. Vet det var en profesjonell relasjon og at jeg er en av alle innom han. Men for meg ble det en intens emosjonell prosess, slik ble tilknyttet til han og timene. Angrer på startet alt, da føler meg «forlatt» til meg selv igjen og ubetydelig. Vært kronisk suicidal i 10 år og begynner å bli veldig fortrolig med at dette var min menneskelig opplevelse - dø nå. Planen for meg ble; tilbake på studiet i januar. Fortvilet! orker ikke å stå i studie og jobb lenger og angsten grunnet talefeil. Redd for neste/ siste time og tiden etter. Råd?
Psykolog svarer
Det at du er redd for å avslutte kontakten med behandleren din, viser at du evner å knyttet kontakt med andre, og at du derfor vil klare å gjøre det igjen med nye mennesker. Det er mange som kvier seg for å avslutte, særlig når de føler seg sett og hørt, noe du beskriver som en mangel i livet ditt hittil. Det er lett å tro at de tankene man har akkurat her og nå, forteller hvordan framtiden blir. Men det blir sjelden som vi tenker, verken på godt eller vondt. Så, hvis du klarer å vektlegge disse tankene litt mindre og minne deg om at livet faktisk er foran deg og prøve å oppsøke nye opplevelser, vil nok det kunne hjelpe deg. Kan du bruke den gode erfaringen du nettopp hadde med psykiateren din, og prøve å bli kjent med noen nye? Du kan også fortelle psykiateren din i den siste timen, at du bekymrer deg mye for avslutningen, samt fortelle om tankene du har om døden. Det er også mulig å få mer hjelp andre steder. Studentsamskipnadene har også kurs du kan delta på. Du kan henvende deg til samskipnaden og be om råd eller be om at dine behov vurderes nærmere. Du kan også ta telefonkontakt for råd og støtte med:
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Studenttelefonen: 116 123 (tast 3) (Alle dager fra kl 16.00 til kl 06.00)
Jeg skjønner at du er fortvilet akkurat nå, men ikke gi deg. Tanker og følelser endrer seg heldigvis fra dag til dag, og den aller beste hjelpen er at du får nye erfaringer, noe jeg har tro på at du vil få!
Vennlig hilsen
Psykologen