Spørsmål
Hei. Jeg jobber i en barnehage og der får vi oppskjært brød fra butikken. På mandag denne uka skulle jeg smøre på skiver til barna og oppdaget plutselig at det var noe som lignet mugg på en av skivene, men var usikker. Jeg tenkte at det gikk sikkert bra så smørte skiven og ga dette til et av barna. Jeg sliter veldig med sosial angst så turte ikke spørre de andre ansatte om dette. Jeg vet at jeg burde sagt ifra til de andre ansatte, men angsten var så stor at jeg klarte ikke tenke klart. Da jeg kom hjem leste jeg at det kan være farlig å spise mugg. Nå har jeg det veldig vondt pga dette her og vil bare ta livet mitt. Jeg fortjener å dø og havne i helvete og bli pint til evig tid. Jeg er et fælt menneske som ikke fortjener tilgivelse. Jeg er redd jeg har gjort slik at noen av barna blir syke og får kreft. Jeg klarer ikke tilgi meg selv for dette.
Psykolog svarer
Det høres ut som om du dømmer deg selv og det du gjorde, hardere enn nødvendig. Dette har mest sannsynlig gått veldig fint.
Vi gjør alle feil og trenger alle raushet og tilgivelse.
Hvis du kjenner at du enda står litt fast, kan kanskje dette hjelpe:
- Hva ville du ha sagt til en god venn i samme situasjon?
- Hva kan hjelpe deg til å få en pause fra de vonde tankene?
- Når bekymringene blir for mange på en gang: Sett av tid til bekymringene. Dette hjelper mange og du kan lese mer om det i artikkelen jeg har lagt ved under som heter "hvordan mestre bekymringstanker".
- Hva kan du gjøre neste gang?
Sosial angst
Jeg ønsker for deg at du får hjelp, slik at du i fremtiden kan klare å spørre om det du lurer på og si fra om dine meninger. Det finnes god informasjon om angst. Psykolog Magnus Nordmo har laget en videoserie om sosial angst som ligger gratis tilgjengelig på nett.
Noen å prate med?
Du skriver også at du har det så vondt at du vil ta livet ditt. Dette er noe jeg anbefaler at du snakker med en fagperson om. Du kan sjekke ut samtaletilbudet ved din samskipnad eller snakke med fastlegen din. Det er også viktig å snakke med venner og familie, både for å få hjelp til å håndtere akkurat denne situasjonen, og for å få støtte til å gjøre endringer slik at du står tryggere i deg selv fremover.
Hvis det er vanskelig for deg å snakke med familie og venner, så kan det være lurt å øve ved å snakke med noen anonymt:
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Studenttelefonen: 116 123 (tast 3) (Alle dager fra kl 16.00 til kl 06.00)
Om du noen gang opplever at selvmordstankene blir sterke, eller du trenger hjelp/støtte raskt: Ring legevakten på telefon 116 117. Ikke nøl med det, det er alltid bedre å ha ringt en gang for mye enn en gang for lite.
Det er tydelig at du har omsorg for barna du jobber med, og jeg håper du kan få hjelp med det du strever med. Jeg legger også med noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.
Vennlig hilsen fra psykologen