Kjennes ut som om ingen bryr seg, hva er poenget med å leve da?

Så bra at du deler vanskelige tanker med de som gir deg oppfølging. Det er viktig at de vet om det du tenker på og strever med, slik at de kan gi deg best mulig hjelp. 

Omsorg og kjærlighet 

Du skriver at han du fortalte det til ikke ga deg omsorg og kjærlighet. Vet du hva som kunne vært tegn på det motsatte? Hva hadde du trengt av reaksjon fra ham? Hva hadde du trengt at han gjorde? Var det noen trøstende ord du savnet? En handling? Hvis du forsøker å sortere i dette for din egen del, så kan det også bli klarere hva du ønsker og trenger.

Kanskje er det flere ting du trenger? Og dermed flere mennesker som kan hjelpe. 

Hvorfor virket han kald? 

Å finne ut hvorfor han virket kald, kan være en vanskelig jobb. Men det kan allikevel være nyttig å reflektere litt rundt hva som kan ha skjedd inni ham da du sa det. Kanskje hadde han det travelt, og klarte ikke å ta til seg betydningen av det du sa? Kanskje ble han skremt, men ville ikke vise det? Kanskje brydde han seg så mye at han ikke visste hvordan han skulle reagere og gikk i frys?

Det kan også være en mulighet at han ikke forstod alvoret i det du sa. For noen kan det å ønske å dø være mer et uttrykk for at det er noe fælt som har skjedd, eller som står på. Det kan være at følelsene blir så sterke at det ikke kjennes ut som om det er til å holde ut. Og at det i slike øyeblikk kommer tanker om selvmord. For de aller fleste vil da tankene om å dø roe seg ned samtidig som følelsene roer seg ned. 

Stemmer det at han ikke bryr seg? Er det noen måte å finne ut av det sikkert på?  

Ideer til veien videre: 

• Selv om det kanskje kjennes helt umulig ut akkurat nå, er det noen andre i kommunen du kan dele tankene med? 
• Kan du ta med det du har skrevet inn til oss, og vise det til de som skal hjelpe deg?
• Noen ganger er det lettere å skrive ned tanker og behov, og formidle de til andre på den måten. 
• Hvis du klarer å sortere i hva du trenger og ønsker - hva kan de som følger deg opp i kommunen hjelpe med, og hva kan det være viktig å søke fra andre? 

Når alt føles mørkt og trist ut kan dette være verdt å forsøke: 

• Hør på beroligende musikk
• Se en serie eller film du liker 
• Bruk kroppen: gå en tur, strekk ut, gjør dansebevegelser 
• Pusteøvelse
• Bekreft deg selv - det er vondt å ikke bli møtt slik vi trenger. 
• Hva vil være omsorgsfullt og støttende for deg å tenke?
• Meta-bevissthet: reflekter over innholdet i tanker og følelser – en tanke er kun en tanke – og ikke legge mer i det enn akkurat det. Eks. det å tenke at ingen bryr seg - det er kun en tanke, og ikke sannheten. Bare fordi vi tenker noe, så blir det ikke sant! 

Husk også at dersom du er redd for om du kommer til å handle på disse tankene, bør du ta kontakt med legevakten (telefon 116 117). Står du i akutt fare for liv og helse skal du ringe nødnummeret: 113.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg tenker at at du kan være fornøyd med deg selv som våget å åpne deg om et så vanskelig tema. Det er skummelt nettopp fordi ingen av oss har kontroll på hvordan andre vil reagere. Det å snu fokuset til det du har kontroll på, nemlig å være åpen og sårbar om vanskelige tema. Du har våget deg frampå, du har fulgt anbefalinger, og det er det som er innenfor din kontroll. Det er bra å være åpen, og samtidig er det viktig å forsøke å være mest mulig tydelig på følelser og behov som gjør at tanker om selvmord dukker opp.