Spørsmål
Hei. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med livet. Jeg går et studie jeg elsker, og som har vært drømmen siden jeg var liten. Jeg bor med og har gode venner rundt meg, er glad, men jeg føler meg samtidig så ensom. Jeg føler en trang for å ta noe som gjør at jeg kan «glemme» meg selv. Jeg har funnet noen piller hjemme hos foreldrene mine, ikke store greiene eller mye nok til at jeg tror det har noe effekt, men bare sånn i tilfelle. Jeg skal snart ta en undersøkelse der jeg har mulighet for å få noe bedøvende/avslappende om jeg trenger det. Jeg vil ikke dø, ikke i det hele tatt, men jeg vil på en måte det for en liten stund bare. Det er vanskelig å få det til å gi mening, spesielt når jeg skal forklare det med ord. Jeg bruker penger uten å tenke meg om, jeg skader meg selv, ødelegger vennskap, lyver og mer. Det føles som at det er en annen meg som vil meg vondt. Ikke sånn at jeg dør, men bare akkurat så jeg forsvinner litt. Jeg er glad i livet, og jeg vil bare leve uten alt dette
Sosionom/familieterapeut svarer
Det å kjenne på ensomhet, mangel på mening eller glede med livet, samtidig som du på papiret burde ha det bra, er en veldig ubehagelig følelse. Den ubehagelige følelsen kan gjøre at du kjenner på en følelse av at du har lyst på en pause eller å forsvinne litt. Det å prøve med piller eller andre måter å bedøve seg på kan være fristende, men har sjelden noen god effekt på lengre sikt og kan være farlig. Det å skade seg selv, bruke penger, ødelegge vennskap eller lyve kan være en måte å få en annen følelse, noe som kan føre til midlertidig glede eller fravær av ubehagelige følelser. Dette har heller ingen varig effekt, samtidig som det kan føre til tilleggsproblemer som igjen fører ytterligere forverring av situasjonen.
Når du opplever det du beskriver er det viktig å huske på at det finnes mange hjelpetiltak: fastlege, kommunale tiltak, eller studentsamskipnaden der du studerer, på ettermiddagen etter kl. 18 kan du ringe hjelpetelefonen for studenter.
Vennlig hilsen,
Sosionom/familieterapeut