Jeg er blitt engstelig for å vise meg offentlig-redd for hva andre tenker

Uff, så kjipt å høre! Det hørtes skikkelig vondt ut å være i et sånt nettforum og få slike tilbakemeldinger. Det ville nok gått hardt inn på de fleste om de var i en slik situasjon. Alle har vi behov og ønske om bekreftelse og bli likt av andre, det å føle og oppleve fellesskap og glede sammen med andre. 

Her er mine betraktninger som jeg håper kan gi deg mot og lyst til å bevege deg ut i verden igjen, for det er ingen god langsiktig løsning å forbli hjemme og isolere deg.. da vil bare frykten for hva andre tenker om deg kunne øke.

• Unngå nettforum som er toksiske: På mange nettforum er det folk som ukritisk dømmer andre og kan være rett og slett stygge med hverandre. Unngå å bruke tid og energi på nettforum du merker har en negativ innvirkning på deg.
• Det finnes alltid flere sannheter og meninger: Husk på at selv om flere personer på dette nettforumet fortalte deg at de mente du er stygg, så er ikke dette en sannhet  om hva alle mennesker der ute i verden vil tenke og synes om deg. Disse menneskene eier ikke sannheten om deg! Det vil være andre mennesker i andre nettforum eller ute i den virkelige verden som vil kunne like deg, synes du er pen nok, kanskje interessant og gøy å være sammen med. 

• Alternativer til svart/hvitt: Det er vanlig at vi kan tenke i svart/hvitt kategorier, f.eks - hvis noen mener jeg er stygg vil alle mennesker synes det. Dette er en vanlig "tankefelle" som ofte fremkaller og forsterker angst, men som nettopp er en felle vi kan gå i, fordi virkeligheten sjelden er så enten/eller, svart/hvit. 
• Feiltolke andre: Har man blitt såret av at andre har sagt stygge ting om en er det naturlig at en blir lei seg. Det er også forståelig at du da kan bli redd for hva andre tenker om deg. Husk på at når du er ute og går er de fleste mennesker rundt deg mer opptatt av seg selv og det de selv holder på med. Det er nok du som er mest vàr på om de ser på deg eller ikke. Vi kan derfor også lett mistolke andres ansiktsuttrykk eller oppførsel som om de reagerer negativt på oss, mens grunnen til at de kanskje streifer oss med blikket eller ser i vår retning kan skyldes helt andre ting enn at de tenker noe negativt om oss. 
• Vi kan bli selvkritisk: Negative tilbakemeldinger fra andre kan lett føre til at vi også blir kritiske til oss selv og kan begynne snakke veldig stygt til oss selv. Det kan gjøre at vi blir enda mer engstelig og motløse. Mange må jobbe en del med dette for å få det bedre med seg selv. En liten film som handler om dette er Alfred og skyggen-en film om selvkritikk.
• Finne folk du kan trives med: Det høres ut som at du har en del vonde opplevelser med at du er på spekteret og kanskje har opplevd avvisning eller fått deg til å føle deg mislykket og utenfor. Noen synes det er godt å kunne møte andre som er på spekteret og oppleve seg sett og forstått og kan drøfte felles problemstillinger med. Det er godt å kjenne at man ikke er alene.  Sjekk ut din samskipnad om de har noen gruppetilbud for studenter på autismespekteret. I Bergen har studentsamskipnaden et slikt tilbud og Autismeforeningen i Hordaland arrangerer samtalegrupper kalt Møtepunktet som mange også har satt pris på og hatt glede av.  
• Vansker med å konsentrere seg: Det er forståelig at det er vanskelig å fokusere på eksamenslesing når du har mange vonde tanker og følelser som kommer i forgrunnen og tar oppmerksomheten din. Det er ikke noe feil eller rart med deg at du blir litt satt ut av det du opplevde. Det å justere forventningene til hvor mye du må forberede deg til eksamen kan kanskje være bra? Om det er vanskelig å lese, går det an å avgrense det til kortere og færre leseøkter der du tillater deg å sette bekymringene på pause for en liten stund mens du leser? Eller har du noen du kan forberede deg til eksamen sammen med, så du slipper være alene i forberedelsene? 
• Snakk med noen du er trygg på: Det er vondt å gå å bale med slike tanker og følelser alene, så jeg håper du også tørr å snakke med psykologen din eller noen andre om disse opplevelsene. 

Håper du på sikt kan finne mer trygghet i at du er god nok og pen nok som du er og at du kan få oppleve vennskap og at du både kan få gi og ta imot bekreftelse og dele gode opplevelser med andre!

Jeg legger også ved et par artikler som jeg tenker er relevante i forhold til at når vi opplever negative ting fra andre blir det enda viktigere at vi behandler oss selv på en omsorgsfull måte!