Hopp til innhold
?

Hvorfor er noen mer emosjonelt innelukket enn andre?

Kvinne 26 . 12 Oktober 2022

Spørsmål

Hei, jeg får ofte høre at jeg ikke viser følelser. At jeg er en ekspert på skjule hva jeg egentlig føler, og er veldig tildekkende. Jeg merker også at jeg har problemer med å vise følelser fordi når jeg viste følelser i barndomshjemmet så ble det slått ned på. "slutt å vær så glad" " nå er du hyper, slutt ro deg ned" " nå er du sint, ro deg ned", fikk ofte høre dette var søsknene mine. Hva er egentlig årsaken til at noen er mye mer emosjonelt innelukket enn andre? Fordi noen viser jo hva de føler uten å tildekke det. Jeg kan si at jeg føler meg som en tradisjonell mann på 1800 tallet der man ikke viste følelser og holdt alt inne. Jeg har også et utseende som ikke matcher med hva jeg føler på innsiden, noe som skaper problemer når jeg har bedt om hjelp i fortiden til tross for at jeg deler hva som skjer på innsiden. Jeg har faktisk vært psykotisk over 5 år uten at foreldrene mine har gjort noe, fordi de ikke så det på meg. Hva skjer med et menneske når dine egne foreldre ikke ser deg?

Kvinne (26)

Psykolog svarer

Hei,
Årsaken til at noen er mer emosjonelt innelukket enn andre, er en kombinasjon av vårt medfødte temperament og kanskje først og fremst miljøet en har levd i. Det handler også om trygghet, om man tror at en blir tålt av andre når man viser frem det man kjenner. Det er naturlig at man lærer seg å holde følelsene skjult, når de ikke blir tatt i mot av dine omsorgspersoner og nære relasjoner. Barn er veldig tilpasningsdyktige og gjør alt for opprettholde båndet med omsorgsgiverne.
 
Vi er født med ulike følelsesuttrykk, og følelsene våre er signaler på et behov. Et behov er et uttrykk for hva vi trenger. Et barn som gråter kan være redd og trenger da trygghet/omsorg. Vi snakker om at de ulike følelsene har ulik funksjon, og ved å vite hva du føler, kan du også vite noe om hva du trenger. I samhandling mellom barn og forelder kan de voksne hjelpe barnet med å forstå de ulike følelsene og også hjelpe barnet å forstå hvilket behov det har. 
 
Du beskriver at du ikke ble møtt på dette, og heller ikke blir sett av dine foreldre nå som ung voksen. Det er da ikke så unaturlig at det er vanskelig å både kjenne, sette ord på og gi uttrykk for dine følelser. Følelsene er der, men de må kanskje gjenoppdages, utforskes og du må finne dine måter å uttrykke dem på. Dette er noe du kan gjøre i terapi, men du kan også utforske litt på egen hånd. En nettside som kan være nyttig for deg i denne utforskningen er følelseskompasset, hvor du i eget tempo kan lese og utforske mer rundt følelser. 
 
Psykose er en indre tilstand, og kan ikke nødvendigvis observeres direkte av andre. Man kan kanskje se at en person fremstår som engstelig, forvirret, trekker seg tilbake, virker mistenksom eller annen atferd som skiller seg litt ut. Det høres ut som at du er skuffet over foreldrene dine, og det er forståelig når du opplever at de ikke ser deg. Hvis det er mulig, kan du kanskje forsøke å fortelle om hva du trenger fra de? Det er dessverre ikke alltid man får det man trenger fra sine foreldre, og da er det lurt å søke denne nærheten og støtten i andre nære relasjoner. 
 
Psykoselidelser bør behandles i spesialisthelsetjenesten. Din fastlege kan henvise deg til behandling der, dersom du ikke er i behandling allerede. 
 
Vennlig hilsen 

Psykologen

Jeg synes også du bør lese: