Spørsmål
Hei, Jeg er en jente i 20-årene som i forrige uke fikk mitt første angstanfall. Det var veldig tøft, jeg fikk flere anfall med noen pauser imellom. Jeg følte jeg skulle dø. Jeg var på et kurs i forbindelse med jobben, og alle menneskene som var der fikk med seg at jeg fikk angstanfall. Jeg snakket utrolig høyt, gråt, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Nå når jeg endelig har klart å komme meg litt over angstanfallene og blitt litt mindre redd igjen. Men disse menneskene må jo tenke at jeg var helt gal. Jeg skal på flere slike kurs, men blir dårlig av tanken på det. De måtte flere ganer komme bort og be meg være stille fordi de andre ikke kunne høre når den kursansvarlige skulle snakke. Til vanlig er jeg en veldig rolig person som går stille i dørene. Hvordan kan jeg takle denne skammen? Den tar virkelig helt overhånd.
Fagperson svarer
Panikkanfall er en svært skremmende, men helt ufarlig opplevelse. Det er også relativt vanlig; noen anslår at opp til 35% av alle mennesker får et panikkanfall minst en gang i løpet av livet. Det er kjempefint å høre at du ikke er så redd lenger; det beste ved panikkanfall er å fortsette å leve livet som vanlig, uten å gjøre noen spesielle tiltak for å prøve å unngå nye anfall.
Trenger du mer info eller hjelp med panikkanfallene så kan jeg anbefale den her videoserien om panikkangst.
Slik jeg forstår det er det skammen nå i etterkant som er mest plagsom for deg. Jeg tenker at du har to alternativer her:
1. Fortsett å oppføre deg som vanlig, og minn deg selv på at det du opplevde er en skummel ting, som mange andre også opplever i løpet av livet. Du har ikke gjort noe galt, eller hatt intensjon om å forstyrre eller skade noen.
2. Ta initiativ til å fortelle til kollegaene dine at du opplevde et panikkanfall og ble så redd at du ikke klarte å oppføre deg som vanlig. Det gir deg sjansen til å forklare situasjonen, og å dele det faktum at du skammer deg / er redd for hva de tenker om deg. I 99% av tilfellene vil mennesker vise forståelse og empati når noen deler noe sårbart/noe man skammer seg over.
Det du IKKE bør gjøre er å unngå jobben/kollegaene eller å på andre måter trekke deg unna eller skjule deg selv mer. Skam fungerer slik at den blir større og skumlere når vi lar den styre atferden vår. Når vi deler eller aksepterer det vi skammer oss over, og viser medfølelse med oss selv, så krymper den.
Om du trenger mer støtte kan du også oppsøke samtaletilbud knyttet til din studentsamskipnad.
Lykke til, vi heier på deg!
Vennlig hilsen sosionomen og psykologen