Hei, har dårlig erfaringer med hjelpeapparatet grunnet min personlighet som ikke henger sammen med utseende mitt. Så blir jeg ikke trodd, når jeg er i en aktiv psykose. Jeg er ganske frustrert, vært hos ulike psykologer nå over flere år. Alt har vært kaos. Ingen forstår meg. Jeg får kort sagt ikke riktig hjelp fordi psykosen min er på innsiden (ikke ofte synlig). Det virker også som alle psykologer har forskjellig mening om meg, noe som forvirrer meg. Det verste av alt så føler jeg at utseende mitt og kroppsspråket mitt ødelegger for meg i behandling. Fordi psykologer leser kroppsspråket. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger behandler har sagt under utredning for psykose «men du ser jo så rolig ut?».Når jeg ser tilbake på denne episoden så var jeg psykotisk og trengte akutt hjelp men fikk det ikke fordi jeg så så «rolig ut». Jeg har selvmordstanker, er nedstemt, Jeg tørr ikke be om hjelp noe sted, fordi jeg er redd for å ikke bli trodd.
Så vondt å høre at du har så mange negative opplevelser med hjelpeapparatet. Det høres ut som du har hatt et stort behov for hjelp over tid nå, og det er så trist at du ikke har fått det. Ingen skal behøve å streve med psykose uten god hjelp.
Psykose kan befeste seg i mennesker på ulike måter. Noen har god innsikt i egen situasjon, og kan absolutt være rolige til tross for at de har en psykoselidelse. Vi vet også at psykosen kan svinge, og at man kan gå inn og ut av psykosen i løpet av ulike tidsperioder. Det er også en myte at de som har en psykose, sliter med personlig hygiene. Dette gjelder kun noen få, de fleste med psykoselidelser tar godt vare på eget utseende. Psykose er en indre forvirringstilstand, og kan ikke observeres direkte. Jeg vet ikke om du har fått behandling på steder som er spesialiserte på psykoser, men anbefaler deg at du får hjelp av din fastlege til å henvise deg til behandling som er spesialiserte på psykoselidelser. Dersom du bor i Oslo finnes for eksempel ulike TIPS team, knyttet til DPS, eller Avdeling for førstegangspsykose som er et tilbud for unge vokse. Fastlegen din kan hjelpe deg å finne rett sted.
Du skriver så fint til oss om dine opplevelser, så jeg vil anbefale deg å skrive ned hvordan det føles at utsiden og innsiden din er så ulike. Fint om du også skriver hvordan det oppleves for deg kun å bli sett for hvordan du fremstår på utsiden, at selv om du er rolig er du samtidig livredd og forvirret eller hva du kjenner. Dette kan du gi til fastlegen din, eller psykologen du treffer nå, dersom du har en behandler. Du kan også ta det med til legevakten for å si noe om hvordan du kjenner det nå, dersom du trenger raskt hjelp.
Det er forståelig at du kan kjenne deg desperat og fortvilet, og jeg blir bekymret for deg når du skriver at du nå tenker på selvmord. Selv om det ikke kjennes slik, vil det alltid være en mulighet til å få det bedre, og det kan kjennes veldig annerledes ut når det har gått litt tid.
Til sist vil jeg si til deg at du fortjener hjelp. Du fortjener et godt liv. Ikke svikt deg selv, stå på til du finner noen som ser deg. Ta kontakt med legevakten, 116 117, dersom du blir urolig for om du vil skade deg selv, og at du ikke får til å ta vare på deg selv slik du burde.
- Telefonnummeret til legevakt er 116 117
- Kan du ta kontakt med en venn eller et familiemedlem du stoler på?
- Du kan ringe anonyme hjelpetelefoner for å snakke og få støtte:
- Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
- Mental helses studenttelefon: 116 123 (tast 3) (17.00-07.00)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.no hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Ta godt vare på deg selv, og forsøk å finne alternativ til å håndtere din smerte nå. Og ikke gi opp kampen om å få den hjelpen du fortjener. Ta kontakt med din fastlege for hjelp til å finne hjelp.
Vennlig hilsen Psykologen i SiO