Spørsmål
Lurte på noe angående dps. Har gått der over 1 år, og behandlingen er tenkt til å avsluttes før jul. Ikke opplevd noe spesiell bedring, og har allerede hatt en runde i bup og dps før. Jeg skjønner at man ikke skal ha pasienter der over lang tid, men hva er logikken bak at et tiår med traumer og psykiske plager skal behandles på 1.5 år? Eller egentlig 1 år, fordi det ble jo nesten brukt et halvt år på utredning, før selve behandlingen. Dessuten er det jo bare samtaler hver andre/tredje uke.. Jeg er oppgitt, og stresser over å vite at jeg skal ut om bare noen måneder- det er jo 5-6 samtaler det. Jeg føler meg IKKE bedre, og vet at jeg mest sannsynlig må bli henvist dit igjen et halvår senere, for så å kanskje gå der i 1.5 år igjen. Hvorfor ikke bare bli ferdig mens jeg fortsatt er i gang? Hvorfor prøver de ikke andre ting når dette åpenbart ikke fungerer? Skulle gjerne hatt en behandler som ikke ga seg så lett og kjempa litt for meg, og var villig til å prøve ulike ting.. Hva gjør jeg?
Fagperson svarer
Den første delen av spørsmålet ditt (hva er logikken?) handler jo egentlig om politikk, og hvordan man som samfunn velger å fordele sine ressurser. Det betyr at jeg ikke er riktig person til å svare på dette, men jeg vil si at jeg forstår godt din frustrasjon og at det føles kjipt.
Kanskje er det også politikk og retningslinjer som avgjør hvorvidt behandleren din planlegger avslutning til jul, heller enn at hen ikke ønsker å kjempe for deg? (Jeg gjetter, da jeg selvfølgelig ikke kan vite)
Jeg skal prøve å gi deg noen tanker og tips til den andre delen av spørsmålet ditt:
Hva gjør jeg?
- Det faktum at behandlingen tar slutt trenger ikke å bety at det er meningsløst frem til dess. Alt i livet tar slutt på et eller annet punkt, kanskje kan vi heller prøve å bruke den tid vi har til det vi opplever som mest meningsfullt?
- Pass på at de timene du har igjen handler om det som er viktigst for deg.
- Du øker sjansene for at behandlingen hjelper deg ved å være tydelig og modig i å uttrykke dine behov, følelser, og tilbakemeldinger til behandleren din.
- Jobb aktivt mellom terapitimene. Hva kan du gjøre i hverdagen som er et steg i riktig retning?
- Vurder om det kan hjelpe deg å skrive dagbok/notater mellom timene? Det er en måte å få mer ut av en terapiprosess og hjelpe seg selv å forstå og bearbeide tanker og følelser.
- Snakk med din behandler om din bekymring for hvordan det skal gå med deg etter jul, slik at dere kan drøfte sammen.
- Husk at livet først og fremst skjer utenfor behandling. Det betyr at din utvikling som menneske, og også din bedring fra psykiske plager ikke bare er avhengig av behandling.
- Hva vil du ha mer av i livet ditt? (F eks: Nære relasjoner, hobby, fysisk aktivitet, ny læring og nysgjerrighet, godhet mot deg selv, annet?)
- Hva trenger du å øve på for å få det bedre?
- Kan du gjøre noe av dette? Kan du ta hjelp av andre mennesker i livet ditt?
- Finnes det selvhjelpsmateriale i form av bøker, youtubevideoer, annet som kan være meningsfulle for deg?
Jeg ønsker deg lykke til, og legger ved noen artikler jeg tror kan være til hjelp for deg.
Vennlig hilsen fra psykologen