Forståelse av hva som skaper og opprettholder depresjon

Mange tror at det å være deprimert er det samme som å ha mange negative følelser. Under mine år som psykolog har jeg sett gjentatte eksempler på det motsatte: at de som sliter med depresjon har undertrykket sine følelser over en lenger tid.

Det kan være at man skammer seg over å ikke ha det bra, eller at man tenker at følelsene sier noe negativt om en selv som menneske. Mange forteller at “rasjonelle” tanker og følelser er i konflikt med hverandre. Da er det kanskje naturlig å løpe fra seg selv og unngå å prøve å forstå det som skjer i sinnet og kroppen.

Ved å fordømme eller kritisere seg selv, dekker man over det som egentlig trenger dagens lys og innsikt. Det utvikles uheldige tankemønstre som ofte omfatter grubling og bekymring. Som psykolog prøver jeg å vise at det er disse forsøk på å takle eller å fjerne de vonde følelsene som skaper og opprettholder depresjon, heller enn følelsene i seg selv.

Hjelp til å se sammenhenger og utvikle nye strategier

I terapi øver vi på å gjenkjenne og å distansere oss fra destruktive strategier, som selvkritikk og grubling. Mange synes dette er skummelt, fordi de tror at tankene beskytter dem, hjelper dem å pushe seg selv, eller hjelper dem å finne løsninger. Men - tankene er ofte verken sanne, kloke eller konstruktive. Tvert imot virker de opprettholdende, som en form for næring for depresjonen.

Mine erfaringer er at angsten og tungsinnet har utviklet seg fordi unngåelsen har vart for lenge. Det er våre følelser som forteller oss hvem vi er, hva vi liker, og hva vi trenger. Når vi mister tilgang på dem mister vi også tilgang på oss selv og på livsgleden. Bak unngåelsen ligger ofte en frykt for å ikke bli tålt og akseptert. “Jeg er for mye” “Visste du hva jeg egentlig tenker og føler vil du bli lei av meg” “Jeg er egoistisk som ikke er takknemlig og glad”, “Andre vil ikke akseptere meg dersom jeg setter grenser eller blir sint, så det er bedre å prøve å forandre på meg selv”.

Det er en utfordrende prosess å gå i terapi, nettopp fordi det er å gi slipp på gamle strategier og det å gjøre noe nytt er uvant og skummelt. Potensiell gevinst er imidlertid stor. Mange opplever det som meningsfylt og spennende å lære mer om seg selv og sitt forhold til andre. I beste fall får man avkreftet de antakelser som ligger bak unngåelsen. Det er som å få livet tilbake - å komme ut av mørket og inn i livets fargenyanser igjen.