Spørsmål
Hei! Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Over flere år har jeg kjent på en nedstemthet som alltid er der, i større eller mindre grad. Det føles som jeg alltid har en mørk sky hengende over meg, selv når jeg egentlig har grunn til å være glad. Jeg er ganske velfungerende utad, men kjenner på mye håpløshet inni meg. Jeg har prøvd flere ting, for eksempel å snakke med fastlege, psykolog (gjennom studentskipnad), studentprest, venner og familie. Jeg har også vært med i gruppeterapi (også gjennom studentskinad) to ganger. I tillegg har jeg jobbet mye med meg selv gjennom øvelser jeg har fått tildelt. Dette har absolutt ikke vært forgjeves, men samtidig kjenner jeg på at denne "tyngden" i meg forstatt er tilstede, og jeg begynner å lure på om den aldri kommer til å gå helt vekk? Nå utredes jeg for dystymi, noe jeg kjenner meg veldig igjen i. Samtidig finner jeg lite informasjon om dystymi, og føler meg alene i det. Har dere noen konkrete råd til hva jeg kan gjøre for å få det bedre?
Psykolog svarer
Det høres krevende ut å ha gått med denne “mørke skyen” over deg så lenge. At du likevel har klart å legge ned så mye innsats for å få det bedre, er virkelig prisverdig. Når du har gjort så mye, men fortsatt kjenner at nedstemtheten er der, er det helt forståelig at du begynner å lure på om det alltid vil være slik.
Som du skriver, er dystymi mindre omtalt og forstått enn vanlig depresjon. Du beskriver følelsen av konstant håpløshet, at du fungerer utad, men likevel sjelden kjenner deg oppriktig glad. Dette er typisk for dystymi – en vedvarende nedstemthet der man klarer hverdagen, men nesten aldri føler seg lettet eller fri.
Dystymi skiller seg fra depresjon ved at symptomene varer i minst to år, uten perioder der man føler seg helt symptomfri. Mange kaller det en «lavgradig» depresjon. Den starter ofte i ungdomsårene eller tidlig i voksen alder. Det at det har vært lenge er heldigvis ikke ensbetydende med at det alltid skal være sånn. Forskningen viser at når man finner en tilnærming som passer for den enkelte er graden av tilfriskning ganske høy. For noen vil dette si at man kan kjenne på noen av plagene igjen av og til eller i mindre grad enn før, men at man generelt opplever at man har bedre livskvalitet.
At du nå er i utredning, og at det vurderes en diagnose som du selv kjenner deg igjen i, er et viktig skritt i riktig retning. Det tyder på at du har kontakt med fagpersoner, og at dere er i gang med å utforske hva slags behandling som kan hjelpe deg.
Du har også erfaring med behandling fra før, og det gir deg verdifull innsikt. Du vet noe om hva som har hjulpet, hva som kanskje har hjulpet litt, og hva som ikke har fungert i det hele tatt. Det er viktig informasjon i videre samarbeid med nåværende behandler. Gå gjerne igjennom det som har vært til hjelp for deg tidligere og se om det er noe av det du kan ta opp igjen for en periode. Som du sikkert kjenner til trenger man ofte mye gjentagelse over tid for at slike øvelser skal funke. Å gi deg selv en periode hvor du gjør litt mer av det du vet hjelper litt, kan også være bra for deg. Det er sjelden at noe hjelper 100% i seg selv, men om man kombinerer flere ting som hjelper 5%, 10% og 15 % kan man etter hvert kjenne at det har en samlet effekt.
For noen handler behandlingen også om å bearbeide vanskelige erfaringer fra tidligere i livet, eller å utforske om det er noe i nåtiden som stadig tapper deg for energi. Dette kan for eksempel være uavklarte relasjoner til viktige personer, eller en følelse av liten handlefrihet i eget liv.
Du skriver ikke om du har forsøkt medisiner, men det er verdt å vite at noen med dystymi får god hjelp av antidepressiva, gjerne i kombinasjon med samtalebehandling.
Ellers finnes det de vanlige, «kjedelige» rådene – men som likevel er viktige:
-
Regelmessig fysisk aktivitet
-
Nok og god søvn
-
Næringsrik mat i passe mengder
Disse gir et grunnlag for at kroppen og hodet skal ha overskudd til å jobbe med de følelsesmessige utfordringene.
Noe vi ofte glemmer som voksne, er behovet for lek – altså aktiviteter vi gjør bare fordi de gir oss glede, og ikke fordi vi skal prestere noe. Det kan være å spille brettspill, danse, tegne, strikke, spille et instrument, gå på gruppetrening – hva som helst, så lenge det lar deg være til stede i øyeblikket uten å måtte evaluere deg selv.
Å finne slike "pusterom" i hverdagen kan være en viktig vei mot mer overskudd og små blaff av glede, tilfredshet eller ro.
Håper noe av dette var til hjelp, med ønske om en lysere fremtid for deg
Hilsen Psykologen