Jeg ønsker å gå ned i vekt. Problemet er at der er utrolig vanskelig å ikke la det gå til hodet på meg. I familien min har vi flere som har slitt med spiseforstyrrelser. Jeg ønsker ikke å ha det slik selv, og vet at det kan klikke for meg om jeg skal begynne å telle kalorier. Jeg har bare aldri klart å gå ned i vekt, selv om jeg har et godt forhold til mat og jeg vet hvilke matvarer man skal spise mindre av. Synes det er vanskelig med mengde. Det å begrense disse matvarene. Og det er ikke bare bare å kutte ned på dem fordi da spiser jeg plutselig for mye av noe annet. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg ønsker å gå ned i vekt men aller viktigst å holde vekten. Så jeg må endre kostholdet, men vet ikke hvordan. For jeg er overvektig, det vet jeg. Men kan heller ikke veie meg for da får jeg angst og det går sånn i hodet på meg.
- Hvis du får ubehagelige følelser og tanker knyttet til vekt og mat, eller om du f eks føler på sterk skyldfølelse når du har spist, eller får impuls om å straffe deg selv ved å ikke spise - Da er dette ikke farlig i seg selv. Det er bare tanker.
- Det viktige er at man ikke lar slike tanker og følelser styre de valg man tar. Det er når man lar disse type tanker styre atferd som tankene pleier å vokse seg sterkere.
- Typisk for spiseforstyrrelse er også at selvfølelse og vekt/mat henger veldig tett sammen. Jeg foreslår derfor at du lager en plan for kosthold og aktivitet, med hjelp av de råd du får av fastlege eller andre, og så følger du den uten å legge så veldig mye følelser eller prestasjon i det. Akkurat som du kanskje har en plan for hvor ofte du rydder hjemme, uten at det påvirker hva du tenker om deg selv som person.
- Du som menneske og din verdi har ingen sammenheng med hva du spiser eller hva du veier.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra fastlegen og psykologen