Spørsmål
Hei. Jeg plages ekstremt av det jeg mener er misofoni. Det går ut over hverdagen og gjør at jeg trekker med unna situasjoner og sosiale happenings og heller holder meg for meg selv. Vet dette er lite forsket på og det ikke er mye «behandling» som kan hjelpe. Har du noen tips? Har hatt dette i mange år. Hva kan jeg gjøre for å lære meg å holde ut
Lege svarer
Ut fra det du beskriver, så får symptomene dine store konsekvenser for deg. Det skjønner jeg veldig godt er vanskelig for deg!
Misofoni er definert som en unormal eller kraftig reaksjon på lyder som kommer utenfra. Eksempel på vanlige triggerlyder er andre menneskers tygging, smatting, pusting eller snufsing. Hos en person med misofoni oppstår det ubehagelige reaksjoner på ulike lyder. Reaksjonen er det vil kaller betinget, det vil si at hjernen har "lært" å koble spesielle lyder sammen med ubehag. Reaksjonene, som er både følelsesmessige og fysiske, kommer automatisk og kan ikke styres. De vanligste følelsesmessige reaksjonene er sinne, avsky og angst. De fysiske reaksjonene som oppstår likner fight or flight-reaksjonen vår, hjertebank, skjelving, rask pust, muskelspenning, varmefølelse og svetting er ikke uvanlig. Reaksjonene oppleves plutselige og overveldende. Tretthet og stress kan føre til økt intoleranse for lydene.
Hva som er årsaken til misofoni har man ikke funnet noe klart svar på. Man vet at det ikke er noen kobling mellom nedsatt hørsel og misofoni. Problemet er knyttet til tolkningsprosessen av lyd i hjernen. Diagnosen settes på bakgrunn av sykehistorien. Det er ingen tester eller prøver som kan bekrefte eller avkrefte tilstanden.
Det er ikke uvanlig at mennesker med misofoni trekker seg unna sosiale situasjoner, og holder seg mye for seg selv. Selv om det er forståelig, er det dessverre en strategi som fungere dårlig på sikt, da følsomheten for lyd kan øke og tilstanden forverres.
Noen opplever seg selv som vanskelige eller latterlige. Og det er heller ikke uvanlig å bli møtt med manglende forståelse av familie og venner. Dette kan være med på å gjøre situasjonen ennå vanskeligere.
Som du skriver er det ikke veldig mye forskning på behandling av tilstanden, men følgende er oppgitt som alternativer man kan forsøke.
-For noen vil informasjon om tilstanden gi en forståelse og kan lindre symptomer. Det at familie og venner også får informasjon og en forståelse for hva dette handler om, kan bidra til at ting blir lettere.
-Eksponering anbefales som en måte å redusere ubehaget på. Ved å utsette seg for den utløsende lyden med gradvis økende frekvens, kan ubehaget reduseres. Dersom man unngår ulike situasjoner hvor man kan møte den utløsende lyden, kan man forsøke å oppsøke disse situasjonene igjen med gradvis økning i eksponering.
-I noen tilfeller, kan det å spille av en annen lyd, distrahere fra den utløsende lyden. Dersom man får en reaksjon av spiselyder fra andre, kan det å spille musikk i rommet hvor man spiser sammen, fjerne fokuset fra de ubehagelige lydene.
-Enkelte små studier har vist god effekt av kognitiv adferdsterapi. Mindfulness har også vist effekt, særlig på reduksjon av stress, som man vet kan være en faktor som er med på å forverre tilstanden.
Dersom plagene er veldig sterke, eller man ikke kommer i mål med selvhjelpstiltak, kan det være lurt å søke hjelp. I første omgang kan man kontakte fastlegen. Herfra kan man evt. få en henvisning til de som jobber med hørsel og hørselsforstyrrelser, dvs audiograf eller øre-nese-hals lege. Disse kan ofte bidra med utredning og behandling. Audiopedagoger og kognitive terapeuter også fagpersoner som kan bidra med behandling og støtte.
Håper denne informasjonen var nyttig for deg! Lykke til!