Spørsmål
Hei. Jeg kom ut av skapet da jeg fikk meg kjæreste på videregående, men jeg angrer på at jeg gjorde det. Jeg og kjæresten var ikke sammen lenge, da vi ganske fort fant ut at vi fungerte bedre som venner. Nå sitter jeg igjen med en følelse av skam og å være ukomfortabel med at folk vet hva min seksualitet er. Jeg følte jeg måtte komme ut til familie og venner da jeg fikk kjæreste, men det har egentlig gjort at jeg føler meg veldig klein og usikker når spørsmål om kjærlighet kommer opp i samtalen. Tanken på å måtte fortelle om mitt neste forhold, uavhengig av hva kjønn vedkommende har, gjør meg veldig ukomfortabel. Jeg har lyst til å date folk igjen, og ikke bare jenter, men jeg føler fortsatt at det er mye stigma rundt bifile og skeive. Tanken på å fortelle om seksualiteten min til eventuelle mannlige partnere føles umulig og skummel. Tar gjerne i mot råd om hvordan jeg kan bli mer komfortabel i min egen seksualitet og hvordan jeg kan bry meg mindre om hva folk tenker om meg.
Psykologen svarer
Å angre på noe vi har gjort er en skikkelig vond følelse og oppstår når vi allerede har gjort noe som ikke ga det utfallet vi håpet på og som vi ikke kan gjøre om. Anger gjør at man ofte bebreider seg selv, og kanskje sier til seg selv: Hvordan kunne jeg være så dum at jeg sa eller gjorde det! Du har kanskje også hørt fra noen at de synes du er sterk og at de har stor respekt for deg fordi du valgte å komme ut av skapet? Slike velmenende ord kan for noen gjøre at det bare føles enda verre.
Anger har, som mange andre ting vi erfarer flere sider. Anger kan være dumt blant annet fordi det gjør at vi bruker masse tid og kaster bort krefter på noe som allerede er gjort og som vi ikke kan forandre. Det kan være bra ting med det også, fordi vi for eksempel kan lære av det og velge å ta avgjørelser på en annen og bedre måte i framtiden.
I tenårene og tidlig voksenfase er det vanlig å utforske sin seksualitet. Noen kan ha seksuelle relasjoner med samme kjønn, også uten å være forelsket. Det er lov å ikke vite helt hvor man står, og man må heller ikke plassere seg selv inn i en kategori. Samtidig er det forståelig at du kjente en trang til å forklare for andre. Men det er vanlig at man kan være usikker og forvirret, og det er lov å utforske.
Når man, som du har, delt noe så privat som seksuell legning kan man føle seg veldig sårbar, nesten gjennomsiktig. Man kan oppleve at både kjente og ukjente ser på en selv på en annen måte enn de gjorde før og man kan føle seg negativt bedømt. Det man skammer seg over kan oppleves som at det definerer hele deg, selv om det bare er en del av deg. I den forbindelse kan skamfølelse dukke opp.
Skam er en kraftig følelse som gjør at vi bedømmer oss selv som ikke bra nok. Skam hemmer sunn selvhevdelse og stolthet, blikket går ned og vi ser på oss selv og alt som vi føler er feil med oss. Det er ofte en veldig kraft i skam og medfører at vi unnviker temaer eller trekker oss unna. Det er tungt å se andre i øynene når man føler det slik, og det er sårbart å finne ut hva andre mener om det du skammer deg over. Det kan være ekstra krevende når temaet er stigmatisert.
Selv om toleransen for seksuell legning er mye høyere i samfunnet nå enn før, finnes det fortsatt mange som reagerer negativt. Men de som bryr seg om deg vil nok bare at du skal ha det bra uansett hva slags kjønn partneren din har og ønsker at du finner en person som er god med deg. Det er mange som blir forelsket i personer av begge kjønn. Det er helt innenfor og absolutt ikke uvanlig. Forsøk å gi deg selv aksept og handlingsrom til å utforske.
En måte å jobbe med skam på er å snakke med en du virkelig stoler på om det som er skamfullt. Det krever mot å gjøre det, for det gjør så vondt å få et svar som man frykter og som på en måte «bekrefter» det du er redd for å høre. Gevinsten er stor og kan i beste fall være at du erkjenner at de du er glad i liker deg som du er og synes du er bra nok helt uavhengig av din legning.
En øvelse du kan gjøre for å jobbe selv med skam er at du kan late som om du har en venn eller venninne som er som deg og som kom ut av skapet akkurat som du gjorde. Hva ville du sagt til hen og hvordan ville du støttet hen? Du kan leke med tanken når du ser for deg at du forteller en framtidig mannlig partner om legningen din. Det er og vil ikke være enkelt, men det gir perspektiv.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen