Spørsmål
Hei! Jeg føler at jeg har alt for liten tålmodighet med venner før jeg føler meg såret, skuffet, sint eller uviktig. Når følelsene oppstår aner jeg ikke hvordan å håndtere dem, fordi jeg som regel selv synes de er urimelige og overdrevne. I det siste har det kommet mye av at særlig en venninne har avlyst/flyttet på planer, og at jeg ofte føler hun henger seg opp i ting uten at mitt liksom får plass. Jeg kjenner meg ofte igjen i henne og hvordan hun er veldig følsom, men kan også føle at hun er selvopptatt og blind for egne privilegier. Jeg er veldig redd for å være en som er i konflikt med noen konstant, men følelsene mine får meg til å oppleve det sånn. Det er flaut og jeg blir sliten av alt tankekjøret, for jeg finner ingen løsning og har ingen tanker som demper kaoset. I tillegg opplever jeg ofte at sterke følelser i forbindelse med én person/hendelse "smitter" over på andre og forverrer opplevelsen av relasjonene mine mye mer. Jeg blir kald og misliker meg selv sterkt av spiralen.
Sosionom svarer
Så fint at du har lyst til å finne mer ut av deg selv. Du beskriver at du kan føle deg såret, skuffet, sint og uviktig i vennskapsrelasjoner. Alle disse følelsene er slitsomme å bære på over tid, og de vil påvirke hvordan forholdet til vennene dine er. Når du i tillegg lurer på om følelsene er urimelige og overdrevne, er det fint å finne mer ut av det.
Følelsene våre har sammenheng med måten vi tenker på. Dersom du tenker negativt om en situasjon eller person, vil dette påvirke hvordan følelser du får overfor personen eller situasjonen. Vi kan i noen grad velge våre tanker. Når de vanskelige følelsene oppstår, kan du spørre deg selv: «Trenger jeg å tenke på denne måten?». Stopp opp og kjenn etter. Deretter kan du forsøke å tenke annerledes og mer positivt i situasjonen. Dette kan være en vanskelig øvelse, men ved å gjøre denne øvelsen over tid vil du kanskje merke at din tenkemåte endrer seg til det mer positive. En fin holdning kan være å bestemme seg for å tolke andre i beste mening.
Du beskriver en vanskelig relasjon til en venninne, bl.a for at hun flytter eller avlyser planer. For å unngå at forholdet mellom dere forverrer seg kan det lønne seg å ta en prat med henne. Kanskje tolker du avlysningene som at du ikke er viktig nok for henne eller at du føler deg nedprioritert. Det er viktig å sjekke ut om dine tolkninger stemmer overens med hva hun mener. Å være modig i kommunikasjon kan være skummelt i starten. Hvordan utfallet av en slik samtale blir avhenger av flere faktorer. Dersom du i samtalen bebreider eller kritiserer henne kan det hende at hun får behov for å forsvare seg, og ved det stopper samtalen opp. Dersom du snakker ut fra deg selv, uten å legge noe på henne, er det større sjanse for at dere kommer nærmere hverandre. Spør med utgangspunkt i deg selv. «Jeg opplever at… er det riktig eller er det jeg som har misforstått?». «Det er muligens jeg som er for følsom, men jeg blir lei meg når avtalene våre avlyses eller flyttes på». Dersom du kommuniserer på den måten blir hun bedre kjent med hvordan du har det, og du blir også bedre kjent med hvordan hun tenker. Dette er nyttig i et vennskap.
Det kan det være vanskelig å finne ut av seg selv helt på egenhånd. Vil du snakke med en fagperson om dette? Sjekk ut samtaletilbudet ved din samskipnad.
Å kommuniserer godt er noe vi alle trenger å øve oss på. Jeg legger ved en artikkel som tar for seg temaet: Bli en mester på kommunikasjon. Kanskje du kan ha nytte av den.
Lykke til!
Håper du får det bedre med deg selv og med vennene dine.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom