Hei, jeg har ei venninne som er veldig vellykket og får alt til. Hun har alt jeg ønsker meg, og derfor opplever jeg at jeg blir misunnelig. Jeg prøver å fokusere på meg selv, men jeg føler at jeg henger tilbake og at jeg ikke får til like mye. Hun har også en veldig stor og støttende familie, mens jeg ikke har veldig mye kontakt med min familie. Jeg har lyst til å være en god venninne og være lykkelig for henne og alt hun har fått til, men jeg føler meg så mislykket når jeg snakker med henne og vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg som en dårlig person og derfor lurer jeg på hva kan jeg gjøre for å ikke være så misunnelig? :(
Alle mennesker kjenner på misunnelse fra tid til annen i livet og det å gjøre det betyr ikke at en er et dårlig menneske. Jeg forstår at du ikke har det så godt når du kjenner på den ubehagelige følelsen misunnelse er. Misunner en noen kan det lett føre til at en skammer seg over seg selv, noe som forsterker ubehaget.
Misunnelse kommer som en konsekvens av at en sammenligner seg med andre og ønsker å ha det andre har. Siden du er bevisst at du føler på dette kan du jobbe for å akseptere at du føler det du føler. Noen ganger kommer også misunnelse av at en idealiserer den andre fremfor seg selv og en da ikke ser egne gode sider. Dersom en tør kan en snakke med den det gjelder om misunnelsen og det kan bidra til at følelsen minsker. En kan også, dersom det er mulig, jobbe for å bedre noen av de tingene en misunner den andre. Å være lykkelig på vegne av den en er misunnelig på er for mye forlangt, fordi dette nettopp er to helt motstridende følelser.
Ut i fra det du skriver får jeg også en forståelse av at du er trist fordi du ikke er så nær egen familie, noe jeg tenker alle ville være triste for. Dette handler ikke om misunnelse. Kanskje ville det hjelpe deg å ha noen å snakke med angående dette. Jeg vil oppfordre deg til å dele med mennesker i livet ditt. Du er velkommen til å ta kontakt med din samskipnad.
Har lagt ved artikkel med mer refleksjoner om misunnelse.
Vennlig hilsen
Sosionomen